Byråkratene Fredrik Forsberg fra Energimyndigheten og Ingrid Ueland fra NVE møtte stor motstand da de på Montels elsertifikatkonferanse forsvarte forslaget om svensk stoppfrist i 2030. Foto: Haakon Barstad
Byråkratene Fredrik Forsberg fra Energimyndigheten og Ingrid Ueland fra NVE møtte stor motstand da de på Montels elsertifikatkonferanse forsvarte forslaget om svensk stoppfrist i 2030. Foto: Haakon Barstad

Bransjeprotest mot stoppregel

Mens myndighetene mener det er helt greit at elsertifikat-prisen går i null, sier investorene at de vurderer å trekke seg ut fra nordisk vindkraft.

Publisert: 25. January 2019, 14:15  
Oppdatert: 25. January 2019, 14:19

CERT VIND VANN PROD SWE NOR

Det var ett tema som fullstendig dominerte på dagens (torsdag) elsertifikat-konferanse på Gardermoen. Nemlig forslaget til stoppregel for svensk utbygging.

18. desember overrasket NVE og Energimyndighetens bransjen med at foreslå at fristen for å få godkjent sertifikatanlegg i Sverige skal være i 2030, åtte-ti år etter at sertifikatmålet er nådd.

NVE og Energimyndigheten hevder hardnakket at dette er et forslag som ingen har grunn til å være overrasket over. Konferansen i dag viste at bransjen er helt uenig i dette. Forslaget kom overraskende på alle.

   

NVE: – Sertifikatprisen skal gå mot null

Myndighetene var på podiet først for å forsvare forslaget. Ingrid Ueland representerte NVE.

– På fjorårets konferanse kommuniserte vi hvilke kriterier vi ville legge vekt på i utformingen av en stoppregel, og vi har vært konsekvente hele veien. Måloppnåelse er det aller viktigste, men slik det ser ut nå vil målet bli nådd uansett. Dermed er de andre kriteriene desto viktigere. En datostopp er enkelt å forholde seg til for utbyggere. Med en volumstopp ville det ha vært vanskeligere for aktørene å vurdere om de rekker å være med i ordningen, fordi det ville vært avhengige av andre utbyggere, sa Ueland.

Hovedmotivet for å sette fristen så sent som 2030, er at sertifikatene skal bli billig for strømkundene. Med det som utgangspunkt ser myndighetene ingen grunn til å innføre en stoppregel for å balansere markedet, bare for at sertifikatene skal ha en verdi for utbyggerne.

– Det er forbrukerne som betaler, og de skal ikke betale mer enn det koster å få frem ny produksjon, sa Ueland.

Øyvind Rustad i DnB var en av dem som protesterte.

– Med en stoppfrist i 2030 får vi et system der vi bare bytter verdiløse digitale papirer i 15 år fremover. Det virker ikke samfunnsøkonomisk optimalt. Hva er vitsen med å holde systemet åpent til 2030 når målet blir nådd allerede i 2022, spurte han.

– Fordi vi har laget et system som er så genialt at når det ikke er behov for støtte for å få frem nye investeringer, så skal sertifikatprisen gå mot null. Den effekten skal komme forbrukerne til gode, svarte Ueland.

   

Aquila vurderer å ikke investere

Joakim Johnsen fra Aquila Capital var den som klarest kritiserte 2030-forslaget.

– Vi har investert i over 1000 MW vindkraft i Norge og Sverige. Det har vi gjort med utgangspunkt i at elsertifikatene ville ha en verdi. Ikke en høy verdi, men en verdi. Vi har også forutsatt at markedet ville gå i balanse på en eller annen måte, innledet Johnsen.

Han poengterte at de som skal investere i ny nordisk vindkraft, mest sannsynligvis vil være de samme aktørene som har investert frem til nå.

– Det vil si, det var tanken. Vi hadde en intensjon om å investere ganske aggressivt både i Norge og Sverige, men nå har vi et forklaringsproblem ovenfor investorene våre. Nå har sertifikatene ikke lenger en verdi. Hvis ikke aktører som Aquila vil investere, hvem andre skal da investere? Vi ser jo allerede at nasjonale aktører ikke investerer fordi vindkraften ikke tilfredsstiller deres avkastningskrav, sa Johnsen.

Han avviste fullstendig at myndighetens 2030-forslag er noe bransjen burde ha forventet seg.

– Dette har ikke vært en transparent prosess. Jeg har vært i kontakt med mange andre aktører, og alle ble overrasket, sa Johnsen.

Det samme sa andre aktører som hadde ordet.

– Jeg trodde det var en skrivefeil første gang jeg leste forslaget, sa analytiker Mia Bodin i Bodecker Partners.

Hun la til at det ikke er tvil om at sertifikatmålet vil bli nådd, det er ikke problemet. Men om Sverige skal nå målet om å bli utslippsfri innen 2040, må utbyggingen av fornybar energi fortsette også etter sertifikatordningen.

– 2030-målet når vi, sikkert allerede i 2021. Risikoen er å ikke nå 2040-målet hvis ikke investorene har tillit til systemet i Sverige, sa Bodin.

   

– Bransjen har levert, så må myndighetene levere

Forslaget fra NVE og Energimyndigheten er ikke vedtatt ennå, det er politikerne i Norge og Sverige som skal gjøre. Nå jobbes og lobbes det aktivt for å få politikerne til å vedta en annen form for stoppregel.

Andreas Thon Aasheim fra Norwea argumenterte iherdig for at politikeren må gripe inn.

– Helt siden sertifikatordningen ble innført, har bransjen bedt om at det må være en stoppfrist. Nå har myndighetene fått det de vil ha, nemlig mye ny kraftproduksjon, og de slipper egentlig å betale for det. Jeg synes myndigheten tar for lett på det når de sier at det er en utfordring å sørge for at sertifikatmarkedet ender opp i balanse. Den utfordringen er ikke noe annet enn at sertifikatene får en pris, en verdi, sa Aasheim.

Han trakk så vidt pusten før han fortsatte:

– Da Norge gikk inn i ordningen, sa man at dette kom til å koste norske forbruker 40 milliarder kroner. Det sa samtlige stortingsrepresentanter ja til. Prisen er allerede redusert til 20 milliarder kroner, og kommer til å bli enda lavere. Ordningen har blitt mye billigere enn det vi trodde, og vi har fått mye mer kraft enn det vi trodde. Nå ligger det en klar forventning om at når bransjen har levert, så må også myndighetene levere. Vi må nesten kunne stole på at de føringer som ble lagt for ett år siden følges opp, sa Aasheim.