Utbygging av vindkraft på land skaper reaksjoner i miljøbevegelse, men langt fra alle naturvernere er udelt negative. Illustrasjonsfoto: Mats W. Greger
Utbygging av vindkraft på land skaper reaksjoner i miljøbevegelse, men langt fra alle naturvernere er udelt negative. Illustrasjonsfoto: Mats W. Greger

Dette sier miljøbevegelsen om vindkraften

Mange miljøorganisasjoner er positive til vindkraft i Norge, men det er flere som mener naturen får for lite plass i konsesjonsbehandlingen.

Publisert: 02. May 2019, 14:29  
Oppdatert: 03. May 2019, 10:47

NVIN NOR

Med byggestarter, demonstrasjoner og et hardnet ordskifte har norsk vindkraft ligget langt fremme i nyhetsbildet den siste tiden. En god del av motstanden mot vindkraft i Norge kommer fra miljøvernorganisasjoner, men det er ikke bare negativitet å spore blant de som er opptatt av å ta vare på naturen.

    

De positive

Blant de som er mest positive til norsk vindkraft på land finner vi Zero og Bellona. Begge organisasjonene er imidlertid raske med å fortelle at de respekterer den lokale motstanden mot vindkraft, og at det er naturlig å foretrekke urørt natur fremfor vindmøller.

Ingen av organisasjonene ønsker uhemmet utbygging, men er mest opptatt av klima, og vil dermed ha vindkraft der det har klimaeffekt. Det vil si at steder der det for eksempel er myr, som binder mye CO2, vil ha en dårligere sak i deres øyne.

Fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, sier til Europower at det er behov for mer ren kraft, og at de er positive til vindkraften selv om den påvirker områdene den plasseres i.

– Når det er sagt så er vi positive til at det er kommet en nasjonal ramme som skal lokalisere ressursene og vi håper kanskje debattene blir mer konstruktive i de områdene man har pekt på har de beste ressursene, sier han.

Zero ser også frem til at den nasjonale rammen blir vedtatt, og at ting kanskje kan bli litt klarere for både bransje og motstandere. Daglig leder i Zero, Marius Holm, mener man bør vente med nye konsesjoner inntil rammen er klar.

– Det er fornuftig. Det er allerede gitt konsesjoner til nærere 20 TWh, så det er ikke noe hastverk der. Vi tror det er lurt at den nasjonale rammen snevrer ytterligere inn arealet. Mange er nok blitt skremt og tror kanskje at det skal bygges ut 39 000 kvadratkilometer. Det er feil, og det er viktig å signalisere hvor lite areal det er snakk om. 2-3 promille av landet vil bli berørt, og det er inkludert planområder, sier Holm.

     

De bekymrede

De litt mer bekymrede aktørene inkluderer Natur og Ungdom og Miljøpartiet De Grønne. I ulik grad ønsker begge strengere krav til vindkraftutbyggere for å få konsesjon. Miljøpartiet mener vindkraften primært bør bygges ut i der det allerede har vært naturinngrep.

De stiller seg også bak motstanden mot vindkraft visse steder der endrede forutsetninger skaper konflikt, men mener som hovedregel at det skal bygges ut der det allerede er gitt konsesjon. 

Natur og Ungdom er  opptatt av at det er behov for mer fornybar energi, og at man må tåle å se fornybarproduksjon. Likevel mener leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, at det blir lagt for lite vekt på naturen i konsesjonsprosessene.

– Naturen er viktigere enn støy og viktigere enn at folk ikke vil ha møller i nærheten av der de bor. Konsekvensene for naturen bør bli vektlagt mest. Vi savner at naturmangfold og samisk kultur bli vektlagt mer i konsesjonsprosessene. Der synes jeg ikke NVE og OED er gode nok, sier han. 

På spørsmål om unge miljøvernere har mer fokus på klima og tåler mer utbygging i sin egen bakgård enn de eldre, svarer Eiterjord at det trolig er noe i det. 

– Unge miljøvernere bryr seg om naturen, men man skal løse begge deler. For noen andre har tap av naturen kanskje vært det viktigste, og så kommer klima etterpå. Kunnskap om klima har kommet de siste tiårene, så det er kanskje naturlig, men vi er opptatt av begge deler, sier han.

    

De negative

Naturvernforbundet, Den Norske Turistforening og Norges Miljøvernforbund er de mest negative til vindkraft på land. Turistforeningen mener det finnes nok energi i utbedring av vannkraften og satsing på havvind, og ser vindkraft på land som unødvendig. 

Naturvernforbundet på sin mener konsesjonssystemet ikke er godt nok og at myndighetene bevisst går inn for store anlegg i urørt natur.

– Det er feil strategi. Vi er nødt til å se etter områder som allerede er industrialisert. Vi trenger natur som er intakt. Hvis man raserer myrområder og skogområder får man en natur som er mindre i stand til å takle klimaendringer, sier generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark.

Hun sier det er deres folk og medlemmer som protesterer mot vindkraft ute i distriktene, og at det er resultatet av mange dårlige vedtak. Som Natur og Ungdom mener Naturvernforbundet at hensynet til naturen er blitt for lavt vektet i mange vindkraftsaker, og at konsesjonssystemet i alt for liten grad legger vekt på naturverdier.

– Men er dere imot de fleste utbyggingene på land?

– Ja. Men nå er det slik at de fleste som bygges er svære anlegg i naturområder. Det er få søknader i industrialiserte områder. Myndighetene har jo ikke tilegna de områdene for utbygging av vindkraft. Man har gitt en fornybar næring et dårlig rykte fordi man har hatt en konsesjonsprosess som ikke tar inn natur, sier Esmark. 

Hun understreker at Naturvernforbundet ikke stiller spørsmålstegn ved klimaeffekten av vindkraften. 

Den tydeligste stemmen blant de negative er nok Norges Miljøvernforbund. Leder i forbundet, Kurt Willy Oddekalv, sier til Europower at han ikke er positiv til vindkraft på land i det hele tatt, og at det ikke gir nok energi i forhold til naturinngrep.  

– Det er ikke som i Danmark der det er helt flatt. Det er ujevnt i naturen i Norge, og vindkraft burde ikke fått lov til å være her i det hele tatt. De kan ønske seg så mange møller de vil, men det vil ikke jeg ha, sier han. 

– Er det overhodet ingen «ålreite» argumenter for vindkraft?

– Ikke i Norge. Vi har så mye å hente fra vannkraften. De forbanna grønne sertifikatene har jeg også vært imot hele tiden. Jeg er realist-idealist og har et realistisk syn på vindkraften. Vi må bruke energien vi allerede har bedre og vi trenger ikke vindkraft. Det virker for kort. Målet mitt er å stoppe flest mulig parker, sier Oddekalv.