Wattsights Tor Reier Lilleholt mener som vanlig at fremtidskontraktene ligger for lavt, men de korte kontraktene mener han ligger for høyt. Foto: Haakon Barstad
Wattsights Tor Reier Lilleholt mener som vanlig at fremtidskontraktene ligger for lavt, men de korte kontraktene mener han ligger for høyt. Foto: Haakon Barstad

– Prisen er for høy på kort sikt, altfor lav på lang sikt

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt mener at markedet bommer både på de korte og de lange kontraktene. – De korte kontraktene ligger for høyt, de lange for lavt, sier han.

Publisert: 10. April 2019, 23:11  
Oppdatert: 12. April 2019, 11:33

MAKR PRIS VANN VIND NOR

Europower har skrevet en lang rekke saker om at Wattsight mener at det langsiktige markedet ligger for lavt (se sakene i spalten til høyre). Budskapet var det samme da Tor Reier Lilleholt holdt innlegg på Montels prisdriverkonferanse i dag (onsdag). Men med de neste månedene mener han at strømmen er for dyr.

Lilleholt dro lange linjer for å forklare hvordan prognosen blir til.

– Mange tror at tiden for fuel (olje, gass, kull, CO2) er over, men vi tror at fuel-prisene kommer til å være viktig prisdrivere for kraftprisen i minst 10 til 20 år til, sa han.

For å illustrere hvor viktig de fossile faktorene er, sammenlignet han verdier fra april 2018 med tilsvarende verdier nå i april 2019.

– Hydrologien ligger i dag 12 TWh under normalen, i fjor lå den 9 TWh under normalen. Altså nesten ikke forskjell i det hele tatt. Det er ikke hydrologien som er årsaken til spotprisen ligger ti euro høyere nå i forhold til i fjor. Men se på fuel-prisene - olje, kull, gass og CO2. De ligger alle 12 til 16 euro over fjoråret. Det er de som styrer markedet, sa Lilleholt.

  

– CO2-prisen skal ned

Særlig CO2 har gått kraftig opp.

– For fem år siden var det ikke en eneste analytiker som torde å si at CO2-prisen skulle passere 10 euro. Allerede da sa vi 15 euro, man må tørre å mene noe annet, sa Lilleholt.

I går ble det ny toppnotering i CO2-pris med godt over 26 euro. Wattsight-analytikeren tror ikke veksten vil fortsette.

– Nå sier vi 20 euro. Fordi industrien i Europa fikk store problemer da CO2-prisen passerte 25 euro i fjor. Bare i løpet av det siste året har forbruket til industrien i europa gått ned med 50 TWh, og CO2-prisen har skylden. Industrien kommer ikke til å overleve med en CO2-pris på 30 euro. Det er viktig, for nå blir det satt en balansepris. CO2-en skal lavere, sa han.

Marginalkostprisen på kull består av prisen av kull pluss prisen på CO2.

– Skal den ned i 2019? Mange tror det siden kull har falt så mye. Men takket være den høye CO2-prisen er den kjempehøy. Marginalkostprisen er fortsatt opp mot 50 euro. Ha det i bakhodet når dere ser på de lave forward-prisene i kraftmarkedet. Det er frontproduktet på kull som er lav, årsproduktet ligger fortsatt kjempehøyt. Vi har forventninger på langsiktig kull på 80 dollar og 20 euro på CO2, sa Lilleholt.

Når Wattsight tar med virkningsgrader med i regnestykket ender marginalkostprisen på kull på mellom 45 og 50 euro. (Red. anm.: Europower har her rettet opp feil fra den første publiserte versjonen)

  

For dyr sommerstrøm

Så gikk han over til den korte horisonten.

– Hydrologien er alltid viktig selv om fuel-prisene setter gjennomsnittsprisene. Det er jo nesten ikke snø i fjellet, og på grunn av snøsvikt kan det bli magasinsvikt. Det er ikke svikt i magasinene i dag, men hvis det blir normalt vær det neste halve året, vil det bli underskudd i magasinene. Produsentene kan komme til å spare vann i sommer. Hva det betyr det prisen? Jo, at den kan bli høyere enn normalt, sa Lilleholt.

Senere kom han inn på at selv om sommerprisen kan bli høy, så er den faktisk priset for høyt. Men først refset han NVE. De endret denne uken den offisielle magasinkapasiteten. Lilleholt mener det burde ha skjedd for lenge siden.

– Når man regner ut offisielt tilsig ser man på endring i magasin og målt produksjon. Men når magasinet er 5 prosent feil, så blir jo tilsiget også fem prosent feil. Akkumulert over hele smelteperioden kan det bli det snakk 4-5 TWh feil, sa han.

Så tilbake til sommerprisene. Selv om Lilleholt spår forholdsvis høy pris, tror Lilleholt at markedet faktisk priser sommerstrømmen for høyt akkurat nå.

– I januar var det kaldt, og markedet fikk nesten panikk. Man la prisene 5 euro for høyt. I februar var det varmere, forbruket la seg 7000 MW lavere enn normalt. Da gikk markedet rett i bøtta, og la seg 5 euro for lavt. Når er vi tilbake i en bullish trend, men det er ikke nødvendigvis den tørre perioden vi er inne i nå som blir representativ for resten av sommeren. Det virker for meg som at markedet har tatt litt for hardt i, selv om det finnes argumenter for at prisen skal være høy, sa han.

At det var tørt i 2018 tror han vil bety at produksjon blir lavere enn normalt i 2019.

– Magasinene skaper en forsinkelse. Produksjonen blir lavere i år fordi man ikke har de vannressursene man er vant med å ha, sa Lilleholt.

  

Ikke enig med markedet

Han kommenterte avslutningsvis at Norge den siste perioden har importert mer strøm enn vi har eksportert.

– Vi importerer i bøtter og spann. Det er fordi det tyske markedet har ligget så lavt, nesten halvparten av de nordiske kraftprisene. Det viser at kablene fungerer. Kanskje mediene burde skrive litt mer om det og ikke bare skrive at Norge eksporterer kraft, sa han.

Han la frem Wattsights prisforventninger og sammenlignet dem med hva de ulike kontraktene blir handlet for i øyeblikket.

På de korte kontraktene (mai til oktober 2019) ligger Wattsights prognoser konsekvent under markedet med 1 til 3 euro. På de lange kontraktene (2020 til 2023) ligger Wattsight derimot like konsekvent over med 4 til 9 euro.

– På de korte kontraktene kan markedet selvfølgelig få rett hvis det starter en tørr trend nå, men det er ikke noe spesielt som tyder på det, avsluttet han.