Asle Strand i KS Bedrift Energi og Knut Lockert i Distriktsenergi trodde de hadde vunnet kampen om funksjonelt skille, men nå vil den nye flertallsregjeringen gjøre endringer. Arkivfoto: Haakon Barstad
Asle Strand i KS Bedrift Energi og Knut Lockert i Distriktsenergi trodde de hadde vunnet kampen om funksjonelt skille, men nå vil den nye flertallsregjeringen gjøre endringer. Arkivfoto: Haakon Barstad

Disse 25 selskapene må innføre funksjonelt skille

Det er 25 kraftselskaper som har mellom 10.000 og 30.000 nettkunder. De må nå innføre funksjonelt skille etter at KrF gikk inn i regjeringen.

Publisert: 18. January 2019, 13:21  
Oppdatert: 21. January 2019, 08:42

POLI NETT NOR

Som Europower skrev i går vil den nye fire parti-regjeringen innføre krav om funksjonelt skille for alle energiforetak med mer enn 10.000 kunder. Tidligere var grensen satt ved 30.000 nettkunder.

NVE-rapporten «Utvikling i nøkkeltall for nettselskap» fra desember 2018 lister opp 107 selskaper med ordinær nettvirksomhet. Av disse har 15 mer enn 30.000 nettkunder. Disse hadde allerede krav på seg å innføre funksjonelt skille.

25 selskaper har mellom 10.000 og 30.000 nettkunder, og blir dermed direkte berørt av den nye grensen beskrevet i regjeringserklæringen.

De øvrige 67 selskapene, har ifølge statistikken færre enn 10.000 nettkunder, og trenger ikke å innføre funksjonelt skille.

Kravet om funksjonelt skille er kun relevant for nettselskaper som er en del av kraftselskaper som også har andre virksomheter, som kraftproduksjon og strømsalg. De nettselskapene som kun er nettselskaper, og ikke har et morselskap over seg, er ikke kravet om funksjonelt skille relevant.

  

Nær grensen

Følgende 25 nettselskaper har mellom 10.000 og 30.000 kunder.

  

Selskap

Nettkunder

Istad Nett

27.334

Nordmøre Energiverk

26.187

Hålogaland Kraft Nett

26.029

SFE Nett

24.640

Hallingdal Kraftnett

24.432

Ringeriks-Kraft Nett

21.789

Gudbrandsdal Energi Nett

19.844

Varanger Kraftnett

16.875

Lofotkraft

16.833

Sunnfjord Energi

16.268

Valdres Energiverk

14.680

Dalane Nett

14.676

Nordvest Nett

14.375

Eidefoss

14.295

Vest-Telemark Kraftlag

14.178

Midtkraft

13.799

Vokks Nett

13.408

Alta Kraftlag

12.728

Nordkraft Nett

12.384

Vesterålskraft Nett

11.752

Fosen Nett

11.675

Stange Energi Nett

11.270

Voss Energi Nett

11.016

Nord-Østerdal Kraftlag

10.984

Midt-Telemark Energi

10.790

  

Alle selskapene har mest sannsynlig fått noen færre eller flere nettkunder siden statistikken ble laget. Øvre Eiker Energi er den som ligger nærmest grensen på 10.000 nettkunder. Nettselskapet Øvre Eiker Nett er i statistikken oppført med 9967 nettkunder.

  

Et hinder for fusjoner

Organisasjonene som har kjempet mot kravet om funksjonelt skille er naturligvis svært misfornøyd med den nye grensen.

– Vi er frustrert over at terskelen til det funksjonelle skillet nok en gang ble endret. Forutsigbarheten står åpenbart ikke fremst som prinsipp hos den kommende regjering, sier Knut Lockert i Distriktsenergi.

– Denne senkede grensen kan være et hinder for fusjoner mellom flere av de mindre selskapene, dersom det fusjonerte selskapet bikker over 10.000 kunder. Det vil i så fall være i strid med en utvikling flere av regjeringspartiene har ønsket, sier Asle Strand i KS Bedrift Energi.

  

Styrer detaljene i folks liv

Administrerende direktør Per Erik Ramstad i Alta Kraftlag legger ikke fingrene mellom i en kommentar på KS Bedrift Energis nettside. Alta Kraftlag har i underkant av 13.000 nettkunder, og berøres dermed av det nye kravet.

– Det er rett og slett skremmende hvordan denne regjeringen går inn for å styre detaljene i folks liv, fra abortrettighetene til mennesker i en sårbar situasjon, til hvordan virksomheten i kraftlag i distriktene skal driftes, sier han.

I Alta har de jobbet i ett år med hvordan selskapet skal møte kravet om det selskapsmessige skillet, et krav som gjelder fra 2021.

– Nå er plutselig kortene helt stokket om, sier Ramstad.

Mens organisasjonene innser nederlaget siden det er en flertallsregjering som kommer med forslaget, er sjefen i Alta kamplysten.

– Helt umiddelbart tenker jeg at når man må starte denne prosessen på nytt, bør man også skyve på tidsfristen i 2021. Og da er vi plutselig over i en ny regjeringsperiode, hvor en annen koalisjon kan ha flertall. Det er ikke en tradisjon for å omgjøre politiske vedtak, men den nye regjeringen viker fra dette. Dermed bør vi sørge for at denne saken ikke er over, sier han.