Finansavisen har regnet på hvor mye Einar Aas ville ha tjent hvis han hadde klart å sitte i posisjonene. Men regnestykket skurrer. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagens Næringsliv.
Finansavisen har regnet på hvor mye Einar Aas ville ha tjent hvis han hadde klart å sitte i posisjonene. Men regnestykket skurrer. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagens Næringsliv.

Tvilsomt Einar Aas-regnestykke fra Finansavisen

Finansavisen melder tirsdag at Einar Aas kunne ha tjent 2,7 milliarder, i stedet for å tape 2,5 milliarder. – Det regnestykket går ikke opp i det hele tatt, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt.

Publisert: 2019-01-08 16:16:04.0 
Oppdatert: 2019-01-08 18:16:24.0

TRAD NASD AGEN NOR

Finansavisens oppslag er plukket opp av andre medier, og ligger i øyeblikket på nettsidene til både Dagens Næringsliv, NRK og E24. NTB viderebringer også saken. Problemet er at regnestykket mest sannsynlig er helt feil.

Hovedpoenget til Finansavisen er at Einar Aas ville ha snudd milliardtapet til milliardgevinst om han i september hadde penger til å dekke opp det foreløpige tapet. At han i dag muligens ville hatt en gevinst er nok riktig, men sluttsummen i regnestykket er mest sannsynlig langt fra riktig.

Finansavisen skriver følgende:

«Kontraktene Aas spekulerte i gjaldt for første kvartal 2019. Fra en differanse på 15 og 20 euro har forskjellen mellom tysk og nordisk pris kraftpris stupt til bare 1,68 euro den siste handledagen i året.  Aas skal ha hatt en eksponering på nær 35 TWh.»

Videre skriver avisen:

«Det betyr at Aas’ portefølje endret seg med 300 millioner kroner pr. euro endring mellom tysk og nordisk kraftpris. Hvis Aas hadde fått være med ned fra 10-11 til 1,68 euro, ville det gitt ham en gevinst på 2,7 milliarder kroner. I stedet ble det tvangssolgt på 20 euro, tilsvarende 2,5 milliarder i tap.»

Avisen oppgir ingen kilder for faktaopplysningene. Det er heller ikke oppgitt noen kilde for beregningene.

  

– Helt feil grunnlag

– Finansavisen har regnet på helt feil grunnlag, sier Tor Reier Lilleholt, kraftanalytiker i Wattsight.

Blant annet reagerer han på at avisen tar utgangspunkt i at Einar Aas kun handlet i kontrakter for første kvartal 2019.

– De har regnet som om alle posisjonene var i spread, men det var de jo definitivt ikke. Så har de regnet på at alt lå i Q1-19, og det gjorde det absolutt ikke. Posisjonene er mest sannsynlig spredt utover flere år. Einar Aas har ikke brukt å bare sitte i frontprodukter, sier Lilleholt.

Han karakteriserer oppslaget i Finansavisen som en ren spekulasjon.

– Hvis jeg skulle ha skrevet en slik sak, ville jeg heller ha laget noen eksempler med mulige utfall, sier kraftanalytikeren.

En annen feil som er gjort, er at avisen har tatt utgangspunkt i ytterpunktene i prissvingningene.

– Avisen har regnet fra den høyeste til laveste pris, men han hadde jo en salgsposisjon som lå langt lavere. Vi vet ikke hvilke posisjoner Aas hadde, og vi vet ikke inngangsverdien på porteføljen hans. Men han kjøpte jo seg inn på lavere enn 10 euro, det var jo da han begynte å få problemer. Jeg får ikke dette regnestykket til å gå opp i det hele tatt, sier Lilleholt.

  

Posisjoner utligner hverandre

En større feil er at Finansavisen regner på at Aas hadde en «… eksponering på nær 35 TWh.» Her har de ikke tatt høyde for at dette var både norske og tyske posisjoner. Disse posisjonen kan ikke summeres, tvert imot utligner de hverandre.

Det som har kommet frem tidligere er at Aas hadde kraftderivater i nordisk kraft tilsvarende 23 TWh, og tilsvarende tyske derivater for 11 TWh. Altså en nettoeksponering for svingninger mellom de to markedene på 12 TWh.

– Han hadde en eksponering på begge børsene, men når man skal regne risiko så er jo ikke eksponeringen den samme. Da vil disse postene utligne hverandre. Det blir ikke riktig å regne på hele volumet, sier Lilleholt.

Kraftanalytikeren sier det ikke er mulig å regne på tap og potensiell gevinst uten å vite ganske nøyaktig hvilke kontrakter Aas satt med, og hva han betalte for disse.

– Ut ifra prisutviklingen ligger ville Aas muligens hatt en milliard i gevinst i dag, men det kan vi ikke vite. Den som tok over posisjonene har hatt en gevinst, og den er stor. Men fem milliarder kroner som Finansavisen antyder er altfor mye. For å kunne regne på dette må man ha informasjon fra innsiden av Nasdaq, og det har nok ikke Finansavisen, sier Lilleholt.