Anne Vera Skrivarhaug i NVE forsvarer forslaget om svensk stoppfrist i 2030. – Dette forslaget bør ikke komme overraskende på noen, sier hun. Foto: Haakon Barstad
Anne Vera Skrivarhaug i NVE forsvarer forslaget om svensk stoppfrist i 2030. – Dette forslaget bør ikke komme overraskende på noen, sier hun. Foto: Haakon Barstad

Slik forsvarer NVE stoppregel i 2030

Anne Vera Skrivarhaug i NVE mener at det ikke er et paradoks å innføre en stoppregel som trer i kraft først ti år etter at sertifikatmålet er oppnådd.

Publisert: 2018-12-19 16:07:09.0 
Oppdatert: 2018-12-20 10:35:17.0

CERT VIND VANN PROD SWE NOR

NVE la i går sammen med Energimyndigheten frem et forslag om at stoppregelen for sertifikatutbygginger i Sverige skal være en datostopp i 2030. Dette til tross for at målsettingen for sertifikatordningen (46,4 TWh) vil være oppnådd allerede rundt 2020.

Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, synes ikke bransjen har grunn til å være overrasket over forslaget.

– Dette forslaget bør ikke komme overraskende på noen. Rammene for sertifikatsystemet har vært klare fra dag én, og forutsigbarhet har hele tiden vært viktig. I Sverige skal målet nås i 2030, og da er det naturlig at det er rom til å få elsertifikater helt frem til 2030. Vi er opptatt av å ikke endre på spillereglene, sier Skrivarhaug til Europower.

Hun mener at signalene fra NVE og Energimyndigheten har vært tydelige.

– På hver eneste sertifikat-samling har vi sagt til bransjen at vi ikke kommer til å gjøre noen store grep i regelverket. Sertifikatordningen er markedsbasert, og det er ikke myndighetenes oppgave å sikre at markedet går i balanse. Det må aktørene selv følge med på. Myndighetene bidrar med kvartalsvise statusrapporter over hvor mye som er godkjent og under bygging, og det er aktørene som må vurdere om de vil ta risikoen ved nye utbygginger, sier Skrivarhaug.

– Europower har vært til stede på samtlige elsertifikat-konferanser. Når aktørene der har etterlyst en skikkelig stoppfrist, har det aldri kommet signaler som kunne tyde på at stoppfristen vil bli satt så langt ut i tid som 2030.

– Mener du det? Vi har jo vært helt klare på at vi ikke ville gjøre noen inngripen i dette markedet. Stoppfristen i Sverige har vært uavklart, men vi har vært veldig tydelige på at vi ikke ville endre på ordningen. Skulle vi ha endret på stoppfristen, måtte vi også ha gjort korreksjoner på selve kvotekurven og kvoteperioden. Det hadde ikke vært naturlig å ha en kvoteperiode frem til 2045 hvis det ble satt en stoppfrist i Sverige i 2021, sier Skrivarhaug.

   

Paradokset

Alt tyder på at målsettingen på 46,4 TWh vil være nådd allerede rundt 2020.

Ser du paradokset med å innføre en stoppfrist som vil gjelde ti år etter målsettingen er oppnådd?

– Nei, jeg gjør ikke det. Slik det ser ut nå vil målet bli nådd innen noen får år, men setter vi en stoppfrist nært i tid, vil vi ikke være sikre på at målet er nådd når fristen går ut. Det er flere usikre faktorer vi må ta høyde for. Målet er ikke nådd før anleggene er satt i drift og godkjent, sier hun.

– Det kunne ha vært løst med en volumbasert frist.

– Det har vi vurdert, men som jeg var inne på tidligere, vi som myndigheter skal ikke garantere at dette markedet går i balanse. Vi ønsker å holde fingrene mest mulig unna reguleringer. Vi ønsker å i størst mulig grad overlate markedet til aktørene, sier Skrivarhaug.

Det har de siste årene vært mye kraftutbygging i Norge. Frem mot den norske fristen i utgangen av 2021, vil det bli bygd ut enda mer. Mye av denne utbyggingen har skjedd med forventninger om sertifikatinntekter - inntekter som nå synes nærmest å bli borte.

– I det perspektivet, Skrivarhaug - har sertifikatordningen vært for vellykket med for mye utbygging slik at sertifikatinntektene blir mindre enn det som ble forespeilet?

– Nei, det vil jeg ikke si. Helt siden av starten har det vært store diskusjoner om man kan legge sertifikatinntekter til grunn for investeringer. Prisene har vært volatile, og selskapene forsto at sertifikatene ikke ville utgjøre en fast inntekt som feed-in-tariffer. Mange selskaper har derfor valgt å ikke legge sertifikatinntekter til grunn for investeringsbeslutninger, sier hun.

   

– Ingen grunn til å gi kunstig stimuli

For NVE er det et viktig poeng at en sen stoppfrist i Sverige vil lønne seg for forbrukerne, altså de som finansierer hele ordningen.

– Hovedpoenget med sertifikatordningen er få frem mest mulig ny fornybar kraft til lavest mulig pris. Det er ingen grunn til å gi ytterligere stimuli eller støtte til lønnsom kraftproduksjon, sier hun.

– Hva med utbyggerne som forventet sertifikatinntekter?

– De som var tidlig ute tok helt klart den største delen av kostnadene, og var med på å drive utbyggingene fremover. Men det er også de som har fått mest ut av systemet, i og med at det har vært gode priser på sertifikater. I 2019 tror vi det fortsatt vil være gode sertifikatinntekter, men kommer man på nett etter det, vil sertifikatprisene kunne være lave. Da vil imidlertid kraftprisene kunne være høyere enn de har vært tidligere. Som jeg har nevnt, det er utbyggerne som må gjøre den risikovurderingen, sier Skrivarhaug.

   

– Skal være billigst mulig for forbrukerne

– Vil det være riktig å oppsummere med at forslaget fra NVE og Energimyndigheten tar mest hensyn forbrukerne som betaler for ordningen fremfor kraftutbyggere som forventer sertifikatinntekter?

– Ja, det er riktig. Hele ordningen har vært tilrettelagt for at dette skal være billigst mulig for forbrukerne. Sertifikatordningen er markedsbasert, og det betyr at det ligger en risiko i å gå inn i dette markedet. Er det en bransje som er vant til volatile priser, så er det jo kraftbransjen. Nye prosjekter må være robuste nok til å tåle ulike nivåer i kraftprisene, og det er ikke noe annerledes med sertifikatinntekter, sier hun.

Avdelingsdirektøren avslutter med å beskrive hele sertifikatordningen som svært vellykket.

– Elsertifikater er den ordningen i Europa som har stimulert til ny kraftproduksjon til lavest mulig kostnad. Så man kan stille følgende spørsmål: Innførte myndighetene en ordning som gagnet samfunnet som helhet best mulig, eller laget vi et system som ble utdatert av teknologiutviklingen slik at aktørene ble sittende med superprofitt?

– Jeg antar at du mener den første beskrivelsene passer best.

– Ja, det gjør jeg, sier Skrivarhaug.

   

Negative reaksjoner

NVE forsvarer altså forslaget om svensk stoppfrist i 2030, men det har kommet skarpe negative reaksjoner.

– Denne stoppregelen er for alle praktiske formål ikke en stoppregel. Den er i strid med intensjonen med å ha en stoppregel, nemlig å avslutte sertifikatmarkedet i balanse, sa Magne Fauli i Energi Norge til Europower i går. Les mer her.

Samme holdning har den svenske søsterorganisasjonen Energiföretagen.

– Om forslaget går igjennom kommer det til å få store negative konsekvenser for produsenter av fornybar kraft, sier klimaansvarlig Per Holm i en pressemelding. Les mer her.

Skarpest kritikk kommer fra den svenske vindenergiforeningen:

– Energimyndigheten har helt mislykkes med å foreslå en stoppregel som er rettferdig for dem som investerer i fornybar kraft. Konsekvensene blir at de som investerte tidlig går i konkurs, sier Charlotte Unger Larson i Svensk Vindenergi i en pressemelding. Les mer her.

Mandag var sluttnoteringen for 2019-kontrakten hos sertifikatbørsen SKM 191 svenske kroner/MWh. Etter forslaget fra NVE og Energimyndigheten endte sluttnoteringen i går tirsdag på 155 kroner, en nedgang på 36 kroner.

I dag onsdag gikk prisen noe opp igjen med en sluttnoteringen på 163 svenske kroner.