Ove Flataker i NVE konstaterer at Norge fortsatt ikke kan bruke Acer til å avgjøre konflikter. – Å kunne legge frem en sak for Acer er en styrke for små land, sa Flataker på Nettkonferansen. Foto: Haakon Barstad
Ove Flataker i NVE konstaterer at Norge fortsatt ikke kan bruke Acer til å avgjøre konflikter. – Å kunne legge frem en sak for Acer er en styrke for små land, sa Flataker på Nettkonferansen. Foto: Haakon Barstad

Utenfor og innenfor Acer

Islands nøling gjør at Norge fortsatt ikke får delta i Acer. NVEs Ove Flataker sier at det svekker Norges muligheter til å påvirke saker som er relevante for Norge.

Publisert: 2018-12-04 16:48:36.0 
Oppdatert: 2018-12-04 16:48:36.0

POLI EU NOR BEL

Det var ingen Acer-demonstranter å se på Nettkonferansen som pågår på Gardermoen. De fikk dermed ikke med seg avdelingsdirektør Ove Flatakers oppsummering av hvordan det fortsatt er å stå utenfor Acer.

Til tross for at Stortinget til slutt avgjorde at Norge skal innlemme tredje energimarkedspakke, og dermed tilknytning til Acer, er direktivet fortsatt ikke formelt innlemmet i EØS-avtalen. Årsaken er at Island ikke er ferdige med å behandle saken. Som i Norge er det steile Acer-debatter på Island, og votering over saken er utsatt til over årsskiftet.

I mellomtiden har Norge og NVE en delvis tilknytning til Acer.

– EØS-avtalen gir oss noen muligheter til å påvirke, og NVE som regulator og Statnett som TSO jobber aktivt der vi slipper til. For å påvirke må vi bidra med faglig kompetanse, tilstedeværelse og konstruktive holdninger. Vi kan ikke bare jobbe for det som er bra for Norge, men det som er bra for både Norge og Europa, sa Flataker på Nettkonferansen tidligere i dag (tirsdag).

Inntil videre er Norge både utenfor og innenfor.

– Inntil tredje energimarkedspakke er formelt innlemmet i EØS-avtalen, får vi ikke delta i Acers Boarder of Regulators der beslutningene faktisk fattes. Men vi får lov til å delta i arbeidsgrupper som gjør mye av det forberedende arbeidet. For eksempel leder vi arbeidet med regulatorsiden, som jobber med det europeiske ballansemarkedet, sa Flataker.

  

Norge kan ikke bruke Acer

Flataker sa at det svekker Norges posisjon at det har tatt så fryktelig lang tid å innlemme tredje energimarkedspakke.

– Våre muligheter for påvirkning er basert på at vi blir med, men det har vært en lang forsinkelse. Tredje pakke ble vedtatt i EU i 2009, nå er det snart 2019, det har altså gått ti år. Denne lange forsinkelsen skaper usikkerhet om vi vil, og eventuelt når, innlemme regelverket. At det er en uavklart situasjon på Island, trigger dette ytterligere. Dette svekker våre muligheter til å påvirke, sa Flataker.

I stedet for å delta fullt ut sitter Norge nå litt på siden.

– At direktivet ennå ikke er innlemmet av EØS-landene, gjør at fokus rettes mer mot formaliteter enn å diskutere faglige gode løsninger, sa avdelingsdirektøren.

Utenforskapet betyr også at Norge ikke kan bruke Acer som et redskap om vi havner i en konflikt.

– NVE kan ikke legge en sak frem for Acer, for eksempel hvis vi blir uenige om noe her i Norden. Det å kunne legge frem en sak for Acer, på tross av alt det som ble sagt under Acer-debatten, er faktisk en styrke for små land. Der kan man få en tvist håndtert i ordnede former på faglig grunnlag. Å kunne legge frem en sak for Acer reduserer kjøttvektens betydning når to land er uenige, sa Flataker.

  

Fjerde pakke

EU er nå i sluttspurten med å få vedtatt fjerde energimarkedspakke, også kalt Vinterpakken. Det er all grunn til å tro at også dette regelverket før eller siden skal innlemmes i norske lover.

– Mye av innholdet i Vinterpakken er grei skuring for Norge. For eksempel har Norge gjennomført alt som dreier seg om sluttbrukermarkedet for mange år siden. Men noen tema er verdt å følge med på. Et av dem er regler for grensekryssende kapasitetsfastsettelse, altså hvor mye kapasitet i grensekryssende nett TSO-er skal være pålagt å gi til markedet. Der kan det komme krav om faste prosentandeler, sa Flataker.

  

Mekke på modellen

Etter foredraget ble det åpnet for spørsmål. Helt løsrevet fra Norges forhold til EU fikk Flataker spørsmål om Hafslund/Eidsiva-fusjonen. En fusjon som også Norgesnett kan bli en del av.

Det har blitt kommentert her hos Europower at en så stor fusjon vil kunne påvirke rammeinntektene også til andre selskaper. Men det bekymrer ikke Flataker, han vil heller gjøre noe med inntekstramme-modellen enn å la modellen stå i veien for fusjonen.

– Vi har en inntektsramme-modell som er basert på sammenligning. Hvis et selskap blir veldig mye større enn andre selskaper, vil det kunne skape utfordringer for modellen. Men det i seg selv er ikke et godt argument mot en slik fusjon, hvis fusjonen ellers er fornuftig. Da bør vi helle mekke på modellen, svarte Flataker.