Var det noen som hjalp til da Einar Aas gikk over ende, eller var han selv den svarte svanen som påvirket markedet forrige mandag? Foto: Foto Tomm W. Christiansen/Dagens Næringsliv
Var det noen som hjalp til da Einar Aas gikk over ende, eller var han selv den svarte svanen som påvirket markedet forrige mandag? Foto: Foto Tomm W. Christiansen/Dagens Næringsliv

Konspirasjonsteorier etter Einar Aas-tapet

Etter at Einar Aas gikk over ende, blir det luftet tanker om at andre aktører aktivt bidro til å dytte Aas utenfor stupet.

Publisert: 2018-09-18 22:24:31.0 
Oppdatert: 2018-09-21 11:41:21.0

NAME NOR

Blant disse er kommentator Richard Paulsen på Nordnettbloggen.

– De som tjente pengene han tapte, hadde kanskje informasjon om hans sårbarhet og således bidro til å dytte han over kanten, skriver Paulsen i dette blogginnlegget.

Han underbygger dette med at derivatmarkedet er et nullsum-spill. I aksjemarkedet kan verdier fordunste, men når det handles i kraftkontrakter er det noen som vinner pengene og andre taper.

– Det betyr at en eller flere aktører tjente vanvittig mye penger forrige uke da Einar Aas ble tvangssolgt. Motivet til en motpart er dermed etablert. Hvis noen fikk nyss om hans sårbarhet og størrelse, skulle det ikke mye til for å tippe han over kanten, og dekke seg inn på hans tvangssalg. Dette skjer hele tiden i andre råvaremarkeder, skriver Paulsen.

Han kommer selv med innvendingen om at det som skjer på Nasdaq anonymt. Aktørene ser ikke hvem motparten er.

– Det er riktig, men Einar Aas handlet også OTC (over the counter) der man signerer derivatkontrakter part mot part uten marginering. Hvis han har vist kortene sine i OTC-markedet, og andre aktører har sett den store åpne balansen på Nasdaq, kunne de muligens trekke konklusjonen om hans store posisjon. Da var det kanskje fristende å tjene noen slanter på hans kollaps, skriver Paulsen.

  

Flere kjente til Aas sin strategi

En annen som er innom samme tanke, er en som kjenner Einar Aas både privat og i forretningssammenheng. Han ønsker ikke å uttale seg med navn, men sier til Europower at noen kunne ha analysert situasjonen.

– Når det gjelder posisjonene til Einar Aas så var det en fastlagt forretningsstrategi som han har kjørt en del år. Han har vært ganske åpen på dette og store aktører har sannsynligvis visst om det. En del i bransjen har kjent til at han kjørte denne spread-strategien sin mellom Tyskland og Norden, det har vært kjent. Spørsmål er om noen har benyttet anledningen til å skvise ham ut av posisjonene for å tjene på det. Det er en ren spekulasjon, men noen har tjent grovt med penger på dette, sier vedkommende.

Han legger til at i tillegg til å tjene penger kan noen ha sett seg tjent med at Aas er ute av spillet.

– Utover det rent økonomiske, kan noen synes det er helt greit at han er pasifisert, sier han.

Vedkommende, som er i bransjen, har reagert på markedsbevegelsene i det siste.

– Jeg har hatt en følelse av at markedet har vært i utakt med realitetene. Fra midten av august og frem til forrige uke bare steg og steg det. Det kunne synes som det var noe underliggende som gjorde at det ble presset opp til urealistiske nivåer. Nå har vi fått en kraftig korreksjon. Det kan tyde på at det har blitt bygget opp noen store posisjoner i løpet av august og september, før det smalt. Det har vært et ekstremt fall på 2019-kontrakten, selv om den kom litt opp igjen mandag ettermiddag, sier han.

  

Svart svane

Den opplagte innvendingen til konspirasjonsteoriene er hvordan noen kan ha kontrollert markedet nok til å dytte Aas utenfor stupet. Det som skjedde mandag 10. september er i ettertid beskrevet som helt ekstraordinært.

Fredrik Ekström, styreleder ved Nasdaq Clearing i Stockholm, beskriver i Dagens Næringsliv forrige mandags hendelser som helt usannsynlige.

– Vi har påvist at dette var en svært ekstrem situasjon, en såkalt svart svane, med et kursutslag som var 17 ganger utenfor normalen, sier Ekström.

Aas hadde veddet på at spreaden (differansen) mellom nordiske og tyske kraftpriser skulle bli mindre. Utviklingen gikk feil allerede i uken før Aas gikk over ende. Hver dag uken før økte spreaden, med størst økning på mandag 3. september med 0,93 euro.

Fredag 7. september var spreaden kommet opp i nesten 10 euro. Men Aas gjorde opp for seg, og var fortsatt likvid.

Så kom mandag 10. september. Da økte spreaden ifølge Nasdaqs oppsummering med ytterligere 5,56 euro, og Aas gikk over ende.

Flere eksperter avviser Nasdaq sin forklaring om at det var en svart svane-situasjon. Til E24 sier de at det var Einar Aas selv som var den svarte svanen. De aller største bevegelsene i markedet kom da han prøvde å komme seg ut av posisjonene i løpet av mandagen.

  

– Kalkulatorer klarer ikke å regne ut sannsynligheten

Dagens Næringsliv har bedt statistiker Gunnar G. Løvås om å beregne sannsynligheten for en endring i spreaden på over 5 euro, basert på historiske sammenhenger mellom tyske og nordiske kraftkontrakter.

– Sannsynligheten for å oppleve en daglig økning over to euro per MWh, vil beregningsteknisk være i størrelsesorden én promille, sier han.

Sannsynligheten for å oppleve en endring på over fem euro, karakteriserer han som så mikroskopisk at det er vanskelig å beregne.

– Den er så liten at normale kalkulatorer ikke klarer å regne det ut, sier statistikeren.

De to bakenforliggende årsakene som er blitt trukket frem er vått vær i Norden, og en ekstrem økning i CO2-prisene.

Været var så vått at det overrasket meteorologene, og etter mange tørre måneder i Norden førte regnet til en betydelig nedgang i kraftprisene. Kvoteprisene nådde på sin side den samme dagen det høyeste nivået på ti år med 25 euro/tonn.

Faktor en, været, har ingen kontroll med. Faktor to, kvotemarkedet, skal man ha virkelig store muskler for å påvirke med så store bevegelser - hvis det overhodet er mulig.

De som lanserer teorier om at noen dyttet Aas utenfor stupet, forutsetter derfor at det ble lagt til en tredje faktor. En tredje faktor som ble satt inn da noen så at de to første faktorene jobbet imot Aas.

  

En tredje faktor

Den tredje faktoren kan for eksempel ha vært at noe med betydelige posisjoner i det nordiske markedet solgte unna på mandagen for å senke den nordiske prisen ytterligere.

Det kreves i hvert fall tre ting. Første forutsetning er kunnskap om hvilke posisjoner Aas satt i. Det er i utgangspunktet anonymisert på Nasdaq, og vedkommende aktør må ha fått tak i informasjonen på annet vis. Eller som Aas sin venn antyder, ha analysert situasjonen ut ifra kjennskap til Aas sin vanlige forretningsstrategi.

Andre forutsetning er at vedkommende aktør måtte hatt stor nok portefølje til å kunne påvirke prisene. Da ville det ikke være snakk om å kjøpe, men å selge unna en portefølje man allerede hadde. For å ha tilstrekkelig størrelse på porteføljen, må den ha vært bygget over tid.

Man kunne også tenke seg en tanke om at flere aktører aktivt samarbeidet for å påvirke markedet, men da beveger man seg over i det virkelig konspiratoriske.

Tredje forutsetning er at vedkommende aktør måtte hatt et ønske til å ødelegge for Aas. Den mytiske krafttraderen har muligens tråkket noen på tærne i årenes løp. Det er likevel et stykke unna å være villige til å satse millioner av kroner på at han skal gå over ende.

   

Visste det var Aas

At et eller flere tradingmiljø i store selskaper satt klare 10. september med et mål om å felle Einar Aas, virker ikke sannsynlig.

Det som er mer sannsynlig er at flere store aktører over tid hadde forstått tegningen, og analytisk hadde regnet seg frem til at her kunne det være penger å tjene.

– Det er en del av den gamle Enron-historien at de ble tatt av Statkraft. Som finansiell trader kan du ikke ta corner på fundamentaktørene. De kan alltid trekke seg tilbake. Det kan du ikke som trader, sier en annen kilde med inngående kjennskap til nordisk krafthandel til Europower.

Han understreker også at ettersom det er få aktører, så var det trolig at mange visste at det var Einar Aas som satt å de store posisjonen. I tillegg skal Aas ha likt å gi seg til kjenne i slike situasjoner.

– Folk visste at det var han. Det er få aktører. Men man trenger ikke være konspiratorisk for å si at noen måtte ha gått imot med stor eller liten vilje. Kanskje ikke for å ødelegge clearingen, men for å vinne budet, sier kilden.

Han mener likevel ikke det er noen vits i å legge opp til en stor konspirasjonsteori. Det aller viktigste er clearinghuset og hva de burde ha skjønt. Da er man inne på kjernen med likviditet. Når Einar Aas er en av de største aktørene og bidrar til likviditet er det vanskelig å kaste han ut som kunde, avslutter han. 

 

Ville ikke tatt ekstra risiko

Lorents Hansen, senior porteføljeforvalter i Energi Salg Norge ønsker ikke å kommentere rundt en konspirasjonsteori om at noen bevisst ønsket å dytte Einar Aas ut av markedet, enten for økonomisk gevinst, eller for å få ham fjernet som aktør på Nasdaq.

- Det jeg kan si er at vi ikke har tenkt de tankene. Vi tenker i forhold til våre behov og primærbehovene til våre kunder er å redusere risiko og det er klart å gå inn i et spill og forsøke å velte ham, ville være å påta seg ekstra risiko. For det vet man jo ikke utfallet av. Så for de vi representerer ville det vært helt uaktuelt å gå med på å si at vi skulle gjøre det, sier Hansen til Europower.