Styreleder i Energi Norge, Eimund Nygaard, vet av erfaring at debatter om strømpriser alltid kommer når prisene er høye. Da blir kraftselskapene beskyldt for å være grådige. Foto: Haakon Barstad
Styreleder i Energi Norge, Eimund Nygaard, vet av erfaring at debatter om strømpriser alltid kommer når prisene er høye. Da blir kraftselskapene beskyldt for å være grådige. Foto: Haakon Barstad

– Nei, vi er ikke grådige

Med skyhøye priser kommer også påstandene om at kraftselskapene er grådige og eksporterer for mye. Det er styreleder i Energi Norge, Eimund Nygaard, ikke enig i. Men på ett område mener han at bransjen må skjerpe seg.

Publisert: 2018-08-03 14:26:56.0 
Oppdatert: 2018-08-06 09:57:36.0

PRIS VANN VIND HUSH SPOT NOR

Den siste uken har det vært en lang rekke reportasjer som antyder at norske kraftselskap har ansvaret for at strømprisene har gått til himmels. Greit nok at det har vært tørke, men budskap i reportasjene er at kraftselskapene har eksportert for mye, og at det har ført til astronomisk høy strømpris.

Her er noen av oppslagene:

  • Aftenposten: Solgte strøm til utlandet for 28 øre kWh i vinter. Nå kan Norge bli nødt til å importere for 60 øre kWh.
  • NRK: Frykter at vinteren kan bli katastrofal på grunn av kraftprisene
  • ABC Nyheter: Magasinene tappes - Norge økte krafteksporten med 25 prosent siste uke
  • Nettavisen: Du må betale historisk høy strømpris - 60 prosent dyrere nå enn i januar
  • E24: – I verste fall må tungindustrien stanse produksjonen

Det etterlatte inntrykk er at kraftselskapene har vært for grådige, og prioritert eksportinntekter fremfor å sikre landet en overkommelig strømpris. I leserbrev skrevet av privatpersoner er ordbruken ofte svært krass, og det kreves «at noe må gjøres».

  

– Ikke en drømmesituasjon

Som styreleder i Energi Norge, er Lyse-sjef Eimund Nygaard bransjens fremste representant. Vi har bedt han å reflektere over hvordan bransjen bør møte kritikken.

– Denne situasjonen oppstår med ujevne mellomrom, som regel på grunn av tørkeperioder. Det er ikke så mye annet vi kan gjøre enn å være åpne om virksomheten vår. Tørke og høye priser er jo ikke noe drømmesituasjon for kraftselskapene heller. Mange tror vi tjener grovt med penger, men det er jo en sammenheng med hvor mye vann man har. Å forklare hva som skjer og hvordan strømmarkedet fungerer, er det beste vi kan gjøre, og her må vi bli flinkere. Vi må få frem at vi har et politisk vedtatt markedsbasert kraftsystem, og det er noe også kraftselskapene må forholde seg til, sier Nygaard.

Han medgir at kraftprodusentene tjener godt når kraftprisen er over 50 euro.

– Ja, forutsatt at man har vann tjener man ganske godt nå. Både kraftprodusentene og staten. Staten tar jo sin grove andel gjennom grunnrenten. Men for all del, de produsentene som har vann tjener godt nå, sier han.

– Hva tenker du om fremstillingen om at det har blitt eksportert for mye kraft, og at resultatet er veldig høye priser?

– I etterklokskapens klare lys er det klart at mange kraftselskaper ikke burde produsert så mye som de gjorde tidligere i år. Men påstander om kraftselskapene gjorde dette fordi de var grådige, har en argumentasjon som ikke holder. Hadde kraftselskapene visst at prisene skulle bli så høye, ville de jo ikke ha produsert så mye tidligere i år. Når man opererer i dette markedet, handler man alltid ut ifra at værsituasjonen kommer til å være normal. Det finnes selvfølgelig spekulanter, men de store ansvarlige selskapene spekulerer ikke, de forholder seg til normalen. Hvis det var spekulasjon vi drev med, hadde vi i så fall gjort en utrolig dårlig jobb i år, sier Nygaard.

  

– Eksporter ikke noe som helst

Nygaard mener det er et poeng som ikke kommer frem i avisreportasjene.

– Kraftselskapene driver ikke med eksport og import i det hele tatt. Det er det staten gjennom Statnett som gjør. Det er Statnett som har ansvaret for utvekslingen med utlandet. Vi i kraftselskapene aner jo ikke om kraften brukes innenlands eller utenlands, det styrer staten 100 prosent. Kraftselskapene eksporterer ikke noe som helst. Vi forholder oss bare til kraftprisen på børsen, sier han.

– Sant nok, men dere melder jo hver dag inn mulig produksjonsmengde og hvilken pris dere vil ha? Det påvirker jo eksportgrunnlaget.

– Ja, det er riktig, men vi har ingen mulighet til å påvirke mengden eksport og import. Derfor er det en misforståelse at kraftselskapene eksporterer kraften. Vi vet at systemet bak gjør at strømmen går dit prisene er høyest, men det oppleves som urettferdig at kraftselskapene blir beskyldt for å selge strømmen dyrt til utlandet når det er staten som står for den virksomheten, sier Nygaard.

  

Mer robust enn noensinne

Til tross for den lange tørkeperioden, kan Lyse-sjefen ikke se at forsyningssikkerheten er i fare.

– Nei, det norske kraftsystemet er mer robust enn noensinne, fordi vi har tilgang til strøm gjennom utenlandsforbindelser. Det er heller ingenting i den norske magasinsituasjonen som tyder på at vi ikke skal komme gjennom en tørr vinter, selv om prisene kan bli høye, sier han.

Men om tørken skulle fortsette virkelig lenge, kan det bli anstrengt.

– Vi har aldri fått testet systemet gjennom to tørre år etter hverandre. I utgangspunktet skal markedet håndtere dette, og markedet har mange ganger bevist at det håndterer utfordringer, men hvis det tørre været fortsetter en sesong til vil det bli krevende, sier han.

– Du har sikkert vært på ferie og pratet med folk på bryggekanten. Har du selv fått kommentarer om at kraftselskapene er grådige?

– Ja, det har jeg, det har sikkert alle i bransjen opplevd. Men det jeg opplever er at når jeg forklarer sammenhengene i kraftmarkedet, så er det mulig å få til en fornuftig dialog med de fleste. Det er alltid noen som ikke vil forstå, og som mener at kraftselskapene generelt er uhederlige. Det er jo skrevet bøker om at kraftbransjen består av kjeltringer, og slike folk vil aldri forstå. Men når man argumenterer ordentlig, har folk flest forståelse for kraftselskapenes situasjon, sier Nygaard.

  

– Vi er ikke flinke nok

Et poeng han prøver å få frem i slike samtaler, er at det var en politisk beslutning å liberalisere kraftmarkedet på 1990-tallet.

– Det markedsbaserte systemet var ikke noe kraftselskapene fant på. Det ble politisk bestemt, og bakgrunnen var at det frem til da hadde blitt gjort mange for dyre investeringer. Ved å gå over til et markedsbasert system skulle prisene holdes nede, og det har fungert bra. Totalt sett har prisen ut til forbrukerne vært lavere enn den ellers ville ha vært uten dette systemet, sier Nygaard.

Likevel blir det bråk hver gang prisene er ekstra høye.

– Når man har et markedsstyrt system som påvirkes av været, vil det ned ujevne mellomrom komme perioder med lite vann og høyere priser. Da kommer også debattene. Over tid har systemet vært lønnsomt for kundene, men tørkeperioder med høye priser kan oppleves ubehagelig - både for kundene og for kraftselskapene. Det er i slike perioder det oppstår påstander om grådighet, og det beste vi kan gjøre da er å forklare hvordan systemet fungerer og henger sammen, sier han.

– Dermed er du tilbake der du startet, nemlig å kommunisere godt med publikum. Men kraftbransjen er jo helt usynlig blant alle leserbrevene som hamrer løs på kraftselskapene.

– Det er helt riktig, på det området er vi ikke flinke nok. De å drive holdningsarbeid rettet mot publikum synes jeg er vanskelig, men det er en veldig viktig kommunikasjonsoppgave. Bransjen er preget av at vi historisk har vært litt innesluttet, og ikke vært opptatt av å kommunisere, hverken med kunder eller myndigheter. Dette må vi bli flinkere på. Vi må være mer til stede i debattene, og være forutsigbare og langsiktige i all kommunikasjonen, uavhengig om strømprisen er høy eller lav. Her vil Energi Norge lytte til alle innspill om hvordan dette kan gjøres på en god måte. Vi er rett og slett ikke flinke nok på det området, sier Nygaard.