EU-kommisjonens opprinnelige forslag om opprinnelsesgarantier ble endret til ugunst for den norske industrien. Foto: Øyvind Lie
EU-kommisjonens opprinnelige forslag om opprinnelsesgarantier ble endret til ugunst for den norske industrien. Foto: Øyvind Lie

EU styrker opprinnelsesgarantiene

EU har vedtatt at kraftleverandørene skal bruke opprinnelsesgarantier som det eneste verktøyet for å påberope seg kraftens fornybaregenskaper. Norsk Industri maner til motstandskamp.

Publisert: 29. June 2018, 14:24  
Oppdatert: 29. June 2018, 14:24

GOOS ALTE NVE NOR

Før var dette frivillig («may»), nå har det blitt obligatorisk («shall»).

I tillegg har EU vedtatt at opprinnelsesgarantier fortsatt skal bli utstedt for kraftverk som har mottatt annen støtte, som for eksempel feed-in eller elsertifikater.

Dette er nå vedtatt EU-lov, som skal tre i kraft før 2020.

– Fremtiden avklart

Energi Norge mener avgjørelsen er viktig for den norske kraftbransjen,

– Det er gledelig at opprinnelsesgarantiordningens fremtid nå er avklart på europeisk nivå, sier direktør i markedsavdelingen i Energi Norge, Knut Kroepelien, til Europwoer. 

Han påpeker at ordningen er en del av det indre energimarkedet som Norge er en del av, og mener diskusjonen om ordningen i Norge må skje innenfor disse rammene.

– Ordningen er frivillig og setter kunden i sentrum av fornybarutviklingen. Jobben nå blir å forbedre kommunikasjonen av varedeklarasjonen og sikre at sluttkunden får god informasjon. Vi vil også gå gjennom bransjenormen på nytt, sier Kroepelien.

Styrker dokumentasjonen

Ideelt sett skulle Energi Norge ønsket at man kunne spore energiforbruket sitt fysisk.

«Men siden dette ikke lar seg gjennomføre så er det viktig å styrke opprinnelsesgarantiordningen som en dokumentasjon av hvordan kjøpekraften er allokert til fornybar energi», skriver Energi Norge på sin nettside

Organisasjonen mener opprinnelsesgarantier kan være avgjørende for om samfunnsøkonomisk lønnsomme utbyggingsprosjekt blir gjennomført.

– Fortsatt rotete

Norsk Industri er derimot ikke fornøyd med EU-vedtaket.

– Opprinnelsesgarantier vil fortsatt være et rotete, dårlig definert og utilstrekkelig dokumentasjonsprodukt med uheldige bivirkninger, sier fagsjef for miljø og klima i Norsk Industri, Ole Løfsnæs, til Europower.

EU-kommisjonens opprinnelige forslag hadde blant annet som mål å rydde opp i at ordningen har mange ulike regnskapspraksiser, som gir dobbelttelling. Dette har åpnet for villedende markedsføring, og uklarhet om hva som skiller opprinnelsesgarantiene fra fornybarstøtte.

EU-kommisjonens forslag var å forby å gi garantier til produksjon som fikk fornybarstøtte. Dette punktet ble imidlertid droppet EUs endelige vedtak. Der ble isteden frivillig for land om de vil unnlate å gi garantier til fornybarstøttet kraft.

– Dobbelttelling i system

Norsk Industri mener opprinnelsesgarantier fremdeles er en ubrukelig dokumentasjonsmetode.

– Det sier ingenting om praktiske forhold. At islandske opprinnelsesgarantier selges på kontinentet er ett eksempel. Tyske forbrukere som er opptatt av fornybar kraft bør få vite at de kjøper produkter som umulig kan være koblet til fysisk kraft, sier han.

Så lenge garantier utstedes til fornybarstøttet kraftproduksjon, mener han ordningen er dobbelttelling satt i system.

– En produsent av ny fornybar kraft mottar støtte i form av innmatingstariffer eller el-sertifikater for å skaffe til veie fornybar kraft til kraftsystemet. Samme kraftprodusent får så betaling av en forbruker som i praksis «kjøper» denne fornybarverdien til seg selv. Kraftprodusenten må ikke levere tilbake fornybarstøtten, og har dermed fått betaling for samme tilførselsverdi to ganger. Altså dobbelttelling. Akkurat den type praksis kommisjonen ønsket å fjerne, sier Løfsnæs.

Tror ikke på garantikjøp

Konsekvensen for industrien i Norge er ifølge Løfsnæs at den må kjøpe opprinnelsesgarantier eller risikere å få et karbonavtrykk som viser at den «bruker» gasskraft og kullkraft.

– Industribedriftene, i hvert fall de som er godt opplyst, kommer neppe til å kjøpe garantier, fordi det vil legitimere en ordning vi ikke tror på, fordi prisen for garantiene kan bli høy nok til at det merkes på marginen og fordi det finnes mange forbrukere på Kontinentet med langt lavere priselastisitet som evner å betale mer enn oss, sier han.

Dermed mister Norge ifølge Løfsnæs et fornybar-fortrinn for å tiltrekke seg ny industri, siden andre land kan tilby det samme ved å kjøpe opprinnelsesgarantier. Dette kaller Løfsnæs «grønnvasking».

Maner til motstandskamp

Løfsnæs mener imidlertid at det fortsatt en del fleksibilitet i det nye EU-regelverket som norske myndigheter bør være klar over.

For å unngå de mest uheldige bivirkningene bør man ifølge Løfsnæs sørge for at kraftsystemets fysiske begrensninger bakes inn i ordningen, slik at ikke mer «fornybarhet» kan eksporteres ut av landet enn det som ville vært fysisk mulig.

Så lenge Statnett er medlem av Association of Issuing Bodies (AIB), som er en europeisk forening for utstedere av opprinnelsesgarantier, vil Norge være bundet til å følge et sett med retningslinjer for opprinnelsesgarantihandel.

– Men dette medlemskapet er frivillig. Hvis Statnett går ut, har vi langt større frihet til å bestemme hvordan vi forvalter ordningen, sier Løfsnæs.

Vil vise forbruksmiksen

Han er også opptatt av at opprinnelsesgarantier ikke skal få dempe insentivet til å elektrifisere i Norge, og det kan ikke brukes i klimarapportering.

– EU-lovverket er svært tydelig på at garantiene ikke skal si noe om medlemslands fornybarandel eller klimagassutslipp. I Norge må elektrifisering alltid og betingelsesløst anses som et godt klimatiltak, og dette må vises i bedriftenes klimarapportering, sier han.

Han er videre NVE om ikke å slutte å vise nasjonal fysisk produksjonsmiks, men heller utvide til også å vise fysisk forbruksmiks.