Wenche Teigland er en av kvinnene som står bak kronikken, der flere kvinnelige toppledere reagerer sterkt på uttalelsene til rådgiver Arvid Bekjorden sine kommentarer rundt manglende andel kvinner i toppledelsen i norske kraftselskap. Teigland er konsersjef i BKK Nett og kom fra stillingen som konsernsjef i BKK Produksjon Foto: Haakon Barstad
Wenche Teigland er en av kvinnene som står bak kronikken, der flere kvinnelige toppledere reagerer sterkt på uttalelsene til rådgiver Arvid Bekjorden sine kommentarer rundt manglende andel kvinner i toppledelsen i norske kraftselskap. Teigland er konsersjef i BKK Nett og kom fra stillingen som konsernsjef i BKK Produksjon Foto: Haakon Barstad

Kronikk: Om kvinner og "tekniske ting"

At kvinnelige toppledere er en mangelvare i kraftbransjen er noe mange klager over, men få gjør noe med. For å få opp andelen både i bransjen og i toppledersjiktet kreves det endringer både i holdning og kultur.

Publisert: 22. June 2018, 10:54  
Oppdatert: 22. June 2018, 10:59

DEBA FSNE OED STAN FREN VALD HNA ENFO NARE FREV BKK FONE NOR

Kronikk av 11 kvinnelige toppledere (se under saken):

Europower publiserte 31. mai en nettsak basert på en artikkel i bladet Energi Distrikt som handlet om mangelen på kvinnelige toppledere i kraftbransjen. Saken oppsummeres med at mangelen på kvinner både skyldes at kvinner ikke søker toppjobber, og at menn velger menn.

Arvid Bekjorden i Distriktsenergi kommenterer i artikkelen at han " tror en av grunnene er at det ikke er en attraktiv bransje for kvinner generelt, det er mye tekniske ting". Videre sier han at det er lite de kan gjøre og at dette er noe kvinnene må ta tak i selv.

Utsagnet viser en svært generaliserende holdning til kvinnelig kompetanse og interesse, i tillegg til en manglende vilje til å gjør noe med situasjonen.

Mange kvinner blir undervurdert

Bevisst eller ubevisst blir kvinner i mange sammenhenger undervurdert og forskjellsbehandlet, det viser undersøkelser gjennomført blant unge ledere. Etter egne erfaringer gjelder det særlig de kvinnene som utdanner seg innenfor tekniske områder. De må i mye større grad enn sine mannlige kolleger forsvare utdanningsvalget sitt og bevise at de er flinke, muligens flinkere enn sine mannlige kollegaer, før de blir tatt seriøst.

Dette kan føre til en selvforsterkende effekt der kompetente og interesserte kvinner enten undervurderer egne evner og stagnerer i utviklingen sin, eller velger å forlate bransjen. Å stadig måtte forsvare plassen sin rundt bordet, heller enn å bli faglig utfordret og få utviklingsmuligheter, bidrar ikke til motiverte ansatte. Hvis bransjen ikke klarer å beholde og utfordre disse kvinnene, blir det heller ikke utviklet kvinnelige toppledere.

Lav kvinneandel i hele bransjen

For kvinneandelen er ikke bare lav i toppledersjiktet. Tall SSB publiserte på oppdrag fra Energi Norge i fjor viser at den totale andelen kvinner i bransjen har ligget jevnt på rundt 20 prosent siden 2004. Dette er til tross for at utdanningsstatistikk viser at både antallet og andelen kvinner i høyere utdanning innenfor tekniske og naturvitenskaplige fag har økt jevnt i samme tidsperiode.

At kvinner ikke er interessert i tekniske ting er dermed langt fra riktig. Det er mange dyktige og kompetente kvinner der ute som kunne gjort en strålende jobb i bransjen vår. Når bransjen ikke klarer å rekruttere dem til høyere eller lavere stillinger, sier det mer om kraftbransjen enn om kvinnene.

Holdningsendringer og tiltak er nødvendig

Mange deler av kraftbransjen burde jobbe med holdningsendringer og med å bygge en kultur som heier fram både menn og kvinner. Hvis det ikke tas et aktivt standpunkt på dette, kommer det heller ikke til å skje noe. I den grad Bekjordens uttalelser er gjeldende for bransjen, tyder det på at store deler av bransjen gjør lite for å bli mer attraktive for kvinner.

I saken blir enkelte av undertegnede intervjuet, og det blir foreslått mange gode tiltak som kan bidra i riktig retning. Bjørg Brestad i ValdresEnergi snakker om bevisstgjøring rundt ansettelsesprosesser på styrenivå og om å synliggjøre gode kvinnelige forbilder. Ragnhild Skarstad Sveen i Stange Energi vil få fram at kraftbransjen er en spennende bransje i endring og jobbe med rekruttering av flere kvinner i alle ledd. Ragnhild Åsrønning i Fosen nett vil satse på kvinnelige ledertalenter. Dette er initiativer bransjen burde høre på.

Og erfaring viser at tiltak nytter. I Hafslund Nett, BKK og Fredrikstad Energi består nå ledergruppa av flere kvinner enn menn. I Statnett er det høyere andel kvinnelige ledere enn kvinnelige ansatte. De er rekruttert utelukkende på bakgrunn av at de var best kvalifisert på sitt område. For å få til det har de fremmet kvinnelige ledere som rollemodeller og hatt en bevisst holdning om å la de beste slippe til. Agder Energi ble også nylig sertifisert som Norges første likestilte virksomhet. De har som målsetning å få opp kvinneandelen i konsernet til 30 prosent i løpet av 2021. Bildet av bransjen er med andre ord sammensatt.

Inntrykket flere kvinner i bransjen likevel har er at i mange sammenhenger så ansetter menn menn. Det henger etter vår mening sammen med nevnte (ubevisste) holdninger og manglende vilje eller evne til å tenke nytt. Dagens toppledere bør ta det innover seg neste gang de står i en ansettelsesprosess. Å ansette noen som likner på seg selv oppleves ofte som det tryggeste valget, men det er ikke nødvendigvis det beste.

En kraftbransje i endring

Kraftbransjen er i endring. Både kraftprodusenter, nettselskaper og andre aktører har behov for innovative og dyktige folk, både mannlige og kvinnelige. Forskning viser også i overveldende grad at en bedre kjønnsbalanse lønner seg økonomisk for selskapene som får det til. For å utvikle kraftsystemet i Norge på best mulig måte, må vi sørge for at kraftbransjen ikke bare appellerer til halvparten av potensielle kandidater til spennende stillinger og topplederposisjoner.

Både tall og erfaring viser at kvinner verken er redde for en utfordring eller "tekniske ting". Hvis lederne i kraftbransjen tar dette innover seg, er sjansen stor for at de kan ansette og beholde mange flinke kvinner på både høyere og lavere nivåer. Det krever imidlertid at de selskapene med lav kvinneandel bevisst begynner å jobbe med egne holdninger og handlinger. Å generalisere rundt kvinners tekniske kompetanse eller ambisjoner tjener ingen, aller minst kraftbransjen selv.



 

Kronikken er først publisert i Energi nr 6 og skrevet av:

Kjersti Aarrestad, rådgiver, Olje- og energidepartementet

Elisabeth N. Abildgaard, prosjekteringsleder Statnett, leder av NEKs normkomité for kraftelektronikk

Mona Askmann, administrerende direktør, Norgesnett

Bjørg Brestad, administrerende direktør, ValdresEnergi

Kristin Lian, administrerende direktør, Hafslund Nett

Kristin Lind, direktør, Energi Norge

Kristin Melsnes, daglig leder, Kraftiutvikling AS, styreformann Nordkraft AS

Terese Troy Prebensen, administrerende direktør Marked, Fredrikstad Energi

Wenche Teigland, konserndirektør nett, BKK

Ingrid Von Streng Velken, konserndirektør Innovasjon og Utvikling, BKK

Ragnild Åsrønning, daglig leder Fosen Nett