Eivind Reiten var i dag invitert til et seminar i regi av Nelfo for å prate om det funksjonelle skillet. Han er ikke fornøyd med utviklingen i antall nettselskaper. – Jeg skulle jeg ønske de hadde flere pigger i skoene, sa han. Foto: Haakon Barstad
Eivind Reiten var i dag invitert til et seminar i regi av Nelfo for å prate om det funksjonelle skillet. Han er ikke fornøyd med utviklingen i antall nettselskaper. – Jeg skulle jeg ønske de hadde flere pigger i skoene, sa han. Foto: Haakon Barstad

Reiten: – Det funksjonelle skillet byrdefullt for de små selskapene

– For de små selskapene som sådan, ville det vært mer rasjonelt å ikke ha et krav om funksjonelt skille, sier Eivind Reiten.

Publisert: 29. January 2018, 16:21  
Oppdatert: 29. January 2018, 16:21

POLI NETT NELF NVE NOR

Det sa Eivind Reiten på et seminar i dag i regi av Nelfo. Mannen som ledet Reiten-utvalget som foreslo det funksjonelle skillet, var invitert for å snakke om sin vurdering av nettbransjen.

På spørsmål fra Europower om hvorfor så mange små nettselskaper som er imot å innføre kravet om funksjonelt skille, var svaret hans helt klart.

– Det er etter mitt skjønn en åpenbar grunn, og det er at det er byrdefullt. Det vil være enklere for de små nettselskapene å ikke operere med et så strikt skille. For de små selskapene som sådan, ville det være mer rasjonelt, da ville de ha sluppet å ha delte funksjoner. Det er et åpenbart argument, sa Reiten.

Han la til at enkelte selskaper vil være for små til å innføre funksjonelt skille.

– En annen grunn til at de er imot, er at de ser at hvis de skal praktisere et fullt funksjonelt skille, så er de for små til å leve med det, da må de finne noen å samarbeide med. Dette er forståelige synspunkt sett fra selskapenes side. Men husk at da uttaler de seg på vegne av selskapene, og ikke på vegne av forbrukerne, sa Reiten.

   

– Forundret over hvor lite som har skjedd

Reiten er tidligere energiminister (1989-1990 for Sp), blir regnet som energilovens far, og i nyere tid ledet han altså Reiten-utvalget som i 2014 leverte rapporten «Et bedre organisert strømnett».

Det har snart gått fire år siden utvalget leverte sin rapport, og Reiten understreket at han i dag ikke representerer noen andre enn seg selv. Derfor kunne han også være noe mer frittalende da han oppsummerte tilstanden i kraftbransjen.

– Da jeg begynte med utvalgsarbeidet, hadde jeg ikke vært på innsiden av bransjen siden jeg jobbet med Energiloven for 25 år siden. Det slo meg at det hadde skjedd utrolig lite med nettstrukturen siden den gang. Utvalget skulle egentlig bare analysere, men når vi bevegde oss inn i en bransje som var så upåvirket av de siste 25 årenes store endringer i energimarkedet, og så lite forberedt på det den står foran de neste 25 årene, fikk vi følelsen av at her var det noe som burde vært tatt fatt i på en annen måte, innledet Reiten.

Han gikk ikke inn på hvert enkelt forslag, de er velkjente fra før. I stedet konstaterte han at det fleste forslagene ekspertgruppen kom med, ble tatt videre og til slutt vedtatt i den nye Energiloven.

– Mitt inntrykk er at kraftbransjen mer enn noen andre respekterer og responderer på lover, forskrifter og reguleringer, men i mindre grad har blikket rettet mot et pulserende marked. Derfor blir selskapene altfor ofte sittende å vente. Så lenge det er lov å holde på slik de alltid har gjort, så gjør de det. Jeg er forundret over hvor lite som har skjedd på nettstrukturen når vi ser hvilken teknologikompetanse selskapene trenger, sa Reiten.

Han konstaterte at det stadig blir færre nettselskaper, men han synes utviklingen går altfor sent.

– Antallet selskaper tikker jevnt nedover, men det har ikke vært noe revolusjon. Selv om retningen i utviklingen er klar, skulle jeg ønske nettselskapene hadde flere pigger i skoene, sa han.

  

– Noe bransjen absolutt ikke trenger

De aller fleste forslagene til Reiten-utvalget ble fulgt opp av dagens regjering, og ble vedtatt i Stortinget. Men om funksjonelt skille blir det omkamp. Senterpartiet, partiet som Reiten selv representerte som energiminister, har lagt frem forslag i Stortinget om at kravet kun skal gjelde for selskaper med flere enn 30.000 nettkunder.

– Hva skal jeg si om det? Jeg synes det vil være synd om det blir gjort endringer som senker omstillingsincentivene i denne næringen. At noen selskaper får muligheten til å hvile på årene enda en stund til, er etter mitt syn noe denne bransjen absolutt ikke trenger, sa Reiten.

Han liker altså ikke den siste utviklingen, men mener at totalt sett blir arbeidet til utvalget stående.

– Det er nå en gang slik at det noen ganger blir politiske kamp om enkeltelementer. Men de grunnleggende forslagene utvalget hadde til endringer i energiloven, er heldigvis ikke gjenstand for diskusjon, sa han.

Europower stilte spørsmål om hva han tenker om at det er hans gamle parti som går i bresjen for å redusere betydningen av det funksjonelle skillet.

– Det er ikke overraskende. Dette er et forslag som særlig berører nettselskaper i Senterpartiets nedslagsfelt. Mine tanker for øvrig om den saken, skal jeg ikke utdype, sa Reiten.

   

Hensikten ikke færre selskap

– Fra ekspertgruppens side, var hensikten med forslaget om funksjonelt skille at det skulle bli færre og større nettselskaper?

– Nei. Vi hadde som gruppe ikke noe syn på hvor mange nettselskaper det bør være. Vårt utgangspunkt var veldig enkelt: Forbrukerne - enten man er kunde hos et stort eller et lite selskap - har krav på at monopolvirksomhet og konkurransevirksomhet er skilt fra hverandre. Det er en uting å blande de to tingene sammen. At de kan se hverandre i kortene, leder til at man får dyrere løsninger enn man ellers kunne ha fått, sa Reiten.

Men han la til at dette prinsippet er sammenfallende med at det etter utvalgets syn bør bli færre selskaper.

– Det er mange grunner til at vi mener at selskapene bør slå seg sammen - som kompetanse og teknologiutvikling for eksempel - men det funksjonelle skillet er begrunnet med at det ikke kan være slik at kun kunder i selskaper med mer enn 100.000 kunder skal ha krav på beskyttelse mot sammenblanding. Vi ville ikke funnet oss i det på andre samfunnsområder, og skal heller ikke finne oss i det på dette området, sa Reiten.

Lars Varden fra NVE kunne på samme seminaret fortelle at NVE er ferdig med utkastet til forskrifter angående det funksjonelle skillet, men at den videre prosessen inntil videre er stilt i bero. Mest sannsynlig vil NVE ikke legge frem sitt utkast før Stortinget har tatt stilling til Senterpartiets forslag. Energi- og miljøkomiteen skal avgi sin innstilling innen 16. mars.