På tross av at borgerlige side gikk tilbake i valget, tyder alt på at Erna Solberg fortsetter som statsminister. Foto: Ida von Hanno Bast
På tross av at borgerlige side gikk tilbake i valget, tyder alt på at Erna Solberg fortsetter som statsminister. Foto: Ida von Hanno Bast

VALG: Erna fortsetter

Alt tyder på at Erna Solberg fortsetter som statsminister. Men regjeringen er svekket. Den må nå ha støtte fra både KrF og Venstre for å ha flertall. Det kan få konsekvenser for kraftsaker.

Publisert: 2017-09-12 01:37:32.0 
Oppdatert: 2017-09-12 08:02:32.0

POL VANN NETT VIND NOR

I skrivende stund (kl. 01.35) er 95 prosent av stemmene opptalt, og valgresultatet tyder på at dagens regjering fortsetter. Både Høyre (- 3) og Frp (- 1) mister mandater, og det samme gjør støttepartiene KrF (- 2) og Venstre (- 1). Totalt ender de fire partiene likevel opp med 89 mandater. Det trengs 85 mandater for å ha flertall.  (Oppdatert: Klokken 08.00 tirsdag morgen er situasjonen den samme)

Spenningsmomentet gjennom hele valgkvelden var om Venstre ville komme over sperregrensen. Partiet ligger nå an til å få 4,3 prosent, og sikrer seg åtte representanter, derav fem utjevningsmandater. Den ene gangen i løpet av opptellingen Venstre var under sperregrensen, mistet de fire borgerlige partiene flertallet på Stortinget.

Selv om det aldri var knyttet samme spenning til KrF, ender KrF faktisk opp med et lavere prosenttall (4,2 prosent) enn Venstre, men med samme antall mandat - åtte representanter, derav fem utjevningsmandater.

At den blå siden vinner, har først og fremst å gjøre med en kraftig tilbakegang for Ap (- 6 mandater). Både Sp (+ 9) og SV (+ 4) har tydelig fremgang.

MDG kommer seg ikke over sperregrensen, og blir stående med sitt ene mandat, mens partiet Rødt kommer seg inn på Stortinget med én representant.

Se oppdatert valgresultat på Valgdirektoratets nettside.

  

Må ha støtte fra begge

Regjeringspartiene Høyre og Frp ender dermed opp med 73 mandater, mot 77 ved forrige valg. Den største forskjellen fra tidligere er at mens regjeringen i forrige periode kunne klare seg med støtte fra kun ett av støttepartiene, vil de nå trenge oppslutning fra begge for å ha flertall.

Gitt at valgresultatet i skrivende stund holder seg, vil regjeringspartiene med støtte fra kun et av støttepartiene ha kun 81 mandater, altså mindretall.

Hadde det vært en tilsvarende situasjon i forrige stortingsperiode, ville for eksempel saken om funksjonelt skille fått et annet utfall. Der fikk regjeringen støtte kun fra Venstre, mens KrF stemte imot.

Selv om det altså ligger an til at Erna Solberg fortsetter som statsminister, skal det nå forhandles med KrF og Venstre. Den blåblå regjeringen er fortsatt en mindretalls regjering, og sånn sett er ikke regjeringsspørsmålet avklart før forhandlingene med KrF og Venstre er fullført.

Det vil ta uker før de er ferdige, og særlig KrF har gjennom valgkampen uttrykt at det ikke er en selvfølge at vil fortsette som støtteparti.

  

Konsekvenser for kraftsaker

Valgresultatet betyr uansett at det er flertall på Stortinget for å utvide overføringskapasiteten av kraft til utlandet. Både KrF, Venstre, Frp og Høyre skriver i sine valgprogrammer med ulike formuleringer at kapasiteten til utlandet bør økes. Hadde partiene på rødgrønn side fått flertall ville de ha vært mer opptatt av å se på konsekvensene for kraftkrevende industri.

En sak som derimot er mer åpen, er delprivatiseringen av Statkraft. Høyre og Frp ønsker å redusere eierandelen på utenlandsvirksomheten, men her er det slett ikke sikkert at de vil få støtte fra både Venstre og KrF.

Ingen av de to støttepartiene har omtalt sakene i sine valgprogrammer. Venstre har uttrykt en viss støtte, men det er på ingen måte opplagt at KrF vil gjøre det samme.

En sak som det nå er flertall for på Stortinget, er å utrede utjevning av nettleien. Både SV, Ap, Sp, KrF og Venstre har med ulike formuleringer programfestet at de går inn for dette.

Her vil regjeringsforhandlingene bli avgjørende. Om temaet i det hele tatt blir nevnt i en samarbeidserklæring, vil det være fordi at regjeringspartiene insisterer på at nettleien ikke skal jevnes ut. Det er lite sannsynlig. I den store sammenhengen er ikke en viktig sak for noen av de fire partiene.

Nettleien vil derfor mest sannsynlig ikke bli nevnt i en samarbeidserklæring, og dermed står saken åpen. Da vil Venstre og KrF fritt kunne støtte et forslag om utjevning av nettleien om et av de rødgrønne partiene følger opp sine valgprogram og fremmer et forslag.