Vinner den politiske venstresiden valget, vil Statkraft ikke bli privatisert, det vil bli innført utjevning i nettleien, og private aktører vil ikke få bygd utenlandskabler. Beholder høyresiden regjeringsmakten blir det motsatt. Foto: Sondre Steen Holvik
Vinner den politiske venstresiden valget, vil Statkraft ikke bli privatisert, det vil bli innført utjevning i nettleien, og private aktører vil ikke få bygd utenlandskabler. Beholder høyresiden regjeringsmakten blir det motsatt. Foto: Sondre Steen Holvik

Kraft i valget

To uker før valget er det lite som tyder på at kraftsaker vil ha betydning for valgresultatet. Men valgresultatet kan få betydning for kraftsaker.

Publisert: 28. August 2017, 16:16  
Oppdatert: 08. September 2017, 15:54

POL VANN NETT VIND NOR

Denne saken er del av en serie hvor Europower før valget tar for seg hvert enkelt partiprogram. Serien innledes med dette overblikket før hvert parti gjennomgås.

  

VALGKOMMENTAR

De store velgermassene bryr seg overhodet ikke om kraftbransjen i forbindelse med stortingsvalget. Så lenge det er strøm i stikkontakten, og strømprisen ikke er for høy, er publikums kraft-engasjement minimalt. Og saker som ikke engasjerer velgerne, bruker heller ikke politikerne og media tid på.

Valgprogrammene viser imidlertid at det er nyanser i kraftpolitikken til partiene. Frem mot valget vil Europower derfor legge ut en sak hver dag hvor vi tar for oss hvert enkelt partiprogram.

Alle partiprogrammene inneholder formuleringer om forsyningssikkerhet, klimautfordringer og energieffektivisering. Slike selvfølgeligheter vil vi luke bort, og vil i stedet finne frem formuleringene hvor partiene har konkrete standpunkt som angår kraftbransjen.

Vi vil også gi et tilbakeblikk på hvilke standpunkt de ulike partiene har hatt i kraftsaker som har vært behandlet den siste stortingsperioden.

   

Uenig

Grovt oppsummert er det tre forhold som seiler opp som stridssaker i kommende stortingsperiode. Den første er privatisering av Statkraft. Høyre har programfestet delprivatisering av utenlandsvirksomheten, og kommer til å få støtte fra Frp. På motsatt side står Ap og SV som ønsker at hele Statkraft fortsatt skal være statlig eid.

Den andre saken er kravet om utjevning av nettleien mellom ulike deler av landet. Både SV, Ap, Sp, KrF og Venstre har med ulike formuleringer programfestet at de går inn for dette. Nesten uansett valgresultat vil det dermed være flertall for utjevning av nettleien, men om Høyre og Frp beholder regjeringsmakten vil det likevel ikke bli gjennomført. Dette er ikke en sak KrF og Venstre kommer til å prioritere i eventuelle regjeringsforhandlinger.

Utjevning av nettleien er den eneste saken som har en viss interesse blant velgerne, men antall velgerne som bryr seg om dette, eller i det hele tatt er klar over at det er et politisk tema, er så få at nettleien neppe vil få betydning for valgresultatet. Unntaket er i Sogn og Fjordane, hvor nettleien faktisk er en valgkampsak.

Utenlandskabler er den tredje saken. Ap og SV setter krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, en frase som kan bety hva som helst, inkludert å ta hensyn til kraftkrevende industri. Den andre siden av det politiske landskapet har åpnet for private aktører. Både KrF, Venstre, Frp og Høyre skriver med ulike formuleringer at kapasiteten til utlandet bør økes.

   

Enighet

Noen kraftsaker ser det ut til å være større enighet om. Den viktigste for bransjen er tilnærmet konsensus om å lette på skattetrykket til kraftbransjen. Både Ap, Sp, KrF, Venstre, Høyre og Frp har formuleringer som peker i den retningen.

En annen sak er utbygging i vernede vassdrag. Alle de fire største partiene (Ap, Høyre, Sp og Frp) har formuleringer som vil tillate utbygging i vernede områder, men er selvfølgelig nøye med å understreke at det skal skje på en forsvarlig måte.

   

Særegne saker

Så er det enkeltsakene som ett parti står alene om. Frp vil satse på kjernekraft og thorium-forskning, mens KrF foreslår at det skal utarbeides en nasjonal plan for kraftlinjer som skal behandles i Stortinget hver stortingsperiode.

Kun Sp har programfestet at kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille skal oppheves, mens SV er alene om å ha programfestet at ordningen med opprinnelsesgarantier bør avsluttes. Venstre går som eneste parti inn for å lage en verneplan for vassdrag langs kysten og i fjorder, altså der det er typisk å bygge småkraftverk

De to minipartiene Rødt og Miljøpartiet har en rekke programformuleringer man ikke finner hos noen andre, men gjennomslagskraften til disse partiene begrenset. Det vil si, det har vært tankegangen frem til nå.

I noen av de siste meningsmålingene har Miljøpartiet gjort store byks, og om Ap/Sp skal danne regjering er det ikke lenger sannsynlig at de vil oppnå flertall uten å ta Miljøpartiet med på laget. lertall. Om Miljøpartiet havner på vippen mellom de politiske blokkene, vil partiet uansett få veldig stor makt.

Mandag 11. september avgjør velgerne kraftsakene - mest sannsynlig uten å være klar over at valget også handler om det.

   

I morgen: Arbeiderpartiet