Arne Jansson, sjef for forretningsutvikling i svenske Jämtkraft, tilbyr solcelle-eiere å lagre kWh fra sommer til vinter. Han regner med at konseptet vil gå i null, men at Jämtkraft vil tjene penger totalt sett. – Det viktigste er å knytte til seg kunder, sier han. Foto: Jämtkraft
Arne Jansson, sjef for forretningsutvikling i svenske Jämtkraft, tilbyr solcelle-eiere å lagre kWh fra sommer til vinter. Han regner med at konseptet vil gå i null, men at Jämtkraft vil tjene penger totalt sett. – Det viktigste er å knytte til seg kunder, sier han. Foto: Jämtkraft

Tilbyr å lagre kWh i skyen

Hva om du som solcelle-eier kunne produsere en kWh om sommeren, og lagre den til vinteren uten bruk av batteri? Vel, det kan du nå. Svenske Jämtkraft tilbyr lagring av kWh i skyen.

Publisert: 06. April 2017, 15:19  
Oppdatert: 11. April 2017, 14:46

JAMT USTE SOLK ALTE NOR SWE

Europower skrev i går om Ustekveikjas nye konsept «solkonto». Der kan plusskunder sette inn overproduksjon fra solcellene. Vi skrev at det ville ha vært «smått revolusjonerende» om det hadde vært kWh som kunne settes inn på solkontoen, men det er det ikke.

Ustekveikja regner om energimengden til en pengeverdi, og solkontoen er i praksis bare en vanlig bankkonto. Det svenske selskapet Jämtkraft tilbyr derimot å faktisk sette kWh inn på konto.

Det solcelle-eieren har av overproduksjon om sommeren, kan han eller hun sette inn på kontoen. Så kan de ta ut den tilsvarende energimengden om vinteren. Og det er ikke noe «effekttap» underveis. 1 kWh satt inn = 1 kWh tatt ut, helt uavhengig av markedsprisen.

  

Vannmagasin er skyen

Konseptet heter «Dela vattnet», og Jämtkraft beskriver ordningen som en skytjeneste. De sammenligner strømlagringen med å lagre datafiler i nettskyen, bare at det her er kWh det er snakk om.

På tross av sammenhengen, er dette naturligvis ikke en ordinær skylagrings-tjeneste. Det som vil skje i praksis er Jämtkraft kjøper overskuddsproduksjonen fra solcelle-eiere, og sender kraften ut i den vanlige strømforsyningen. Om vinteren må Jämtkraft kjøpe en tilsvarende energimengde fra kraftprodusenter, og sende den tilbake til solcelle-eierne.

– Tjenesten baserer seg på at det finnes veldig mye vannkraft i det nordiske kraftsystemet. Vannet lagres i vannmagasin som tappes ned når behovet er størst. Man kan si at vannkraften fungerer som et gigantisk batteri som lagrer strøm fra sommeren til vinteren, skriver Jämtkraft.

Ikke noe nytt der altså. Kraftsystemet i Norge og Sverige er tuftet på at energi lagres i vannmagasin. Det nye er at solcelle-eierne kan ta del i dette lagringssystemet. Og at for hver kWh de setter inn om sommeren, kan de ta ut like mange kWh om vinteren, tilnærmet kostnadsfritt.

  

– Bedre enn batteri

Prisen for kunden er 20 svenske kroner i måneden, altså 240 kroner i året. Jämtkraft sammenligner dette med hva det ville kostet å kjøpe et batteri.

– 20 kroner i måneden kan holdes opp mot en investering på mellom 50.000 og 100.000 kroner som en batteribank for villabruk koster, skriver de.

Selskapet reklamerer med at i tillegg til at ordningen bare koster en brøkdel av batterier, så er det langt mer effektivt.

– En avgjørende forskjell mellom batterier og skylagring, er at batteriene bare kan jevne ut forbruket gjennom døgnet, altså å spare opp energi om dagen og bruke den om natten. Det finnes derimot ingen batteriteknikk som har løst problemet med at solceller produserer mest strøm om sommeren, mens solcelleeierne bruker mest strøm på vinteren, skriver Jämtkraft.

Den totale strømmengden kunden setter inn om sommeren, blir porsjonert ut jevnt i vinterhalvåret med like mange kWh per dag.

  

Taper ikke penger

Her må være en hake. Hvordan kan dette lønne seg for Jämtkraft? De må selge billig strøm om sommeren, for så å kjøpe tilbake den samme strømmengden om vinteren når den er dyr. Uten at kunden skal betale mellomlegget.

Arne Jansson, sjef for forretningsutvikling i Jämtkraft forklarer det på denne måten.

– Vi tjener penger på to måter. For det første er månedsavgiften 20 kroner. Men det er jo ikke særlig mye, så det viktigste er at vi knytter til oss nye kunder. For å delta i dette konseptet, må kunden ha strømavtale hos oss, så vi tjener penger på kundenes ordinære strømhandel, sier han til Europower.

– Betyr det at disse kundene må ha spesielle strømavtaler med høy månedsavgift?

– Nei, det trenger de ikke. De kan velge mellom alle strømavtalene våre, sier Jansson.

– Da er det vanskelig å forstå hvordan dere kan tjene penger på dette. Dere må jo selge strøm billig om sommeren, og kjøpe dyr strøm om vinteren.

– Det er riktig, men når vi regner på dette så går vi omtrent i null. Vi bruker markedet til å prissikre oss, så kostnaden er ikke så stor. Jeg tror vi kan gå i pluss, men det er snakk om veldig små beløp per kunde, så du kan godt si at vi går i null. Det vi tjener penger på er helheten. Vi får nye kunder, og en ny lojalitet hos eksisterende kunder med solceller, sier han.

Kundeomfanget er foreløpig ikke særlig stort. Konseptet ble lansert i vinter, og sommerhalvåret blir definert fra 1. april til 30. september.

– Kundene begynte for første gang å sette kWh inn i ordningen denne uken, men dette tror vi er et konsept for fremtiden. Særlig fordi vi også selger solceller, og da er dette en tilleggstjeneste som blir oppfattet som attraktiv, sier Jansson.

Når kunden tar kWh ut av «kontoen», slipper de imidlertid ikke unna nettleie og andre avgifter.

– Nei, nettleien klarer vi dessverre ikke å trylle bort, sier Jansson.