Odd Henriksen (H) og de andre stortingsrepresentantene fra Høyre, Frp, Venstre og KrF tillater at private aktører får bygge utenlandskabler. – Men ekstraordinære inntekter skal tilfalle fellesskapet, sier Henriksen. Arkivfoto: Bjørn Erik Rygg Lunde
Odd Henriksen (H) og de andre stortingsrepresentantene fra Høyre, Frp, Venstre og KrF tillater at private aktører får bygge utenlandskabler. – Men ekstraordinære inntekter skal tilfalle fellesskapet, sier Henriksen. Arkivfoto: Bjørn Erik Rygg Lunde

Grønt lys for private kabler, men Stortinget tar et viktig forbehold

Stortingsflertallet godkjenner at private aktører kan bygge strømkabler til utlandet, men «ekstraordinære inntekter» skal tilfalle fellesskapet. – Det er superprofitten vi er ute etter, sier Odd Henriksen i Høyre.

Publisert: 12. October 2016, 12:33  
Oppdatert: 18. October 2016, 16:24

POLI KABE NETT STAN NSIN NOR GBR

Som Europower har skrevet om tidligere støtter Venstre regjeringens forslag om å tillate private utenlandskabler. Saken er nå avgitt av Energi- og miljøkomiteen, og flertallet bekreftes i komiteinnstillingen hvor også KrF stiller seg bak regjeringen.

Stortingsrepresentantene fra de fire partiene kommer imidlertid med et viktig tilleggsmoment som ikke har vært oppe til debatt tidligere. De kommer med følgende pålegg til regjeringen: «Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for hvordan eventuelle ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser eid og drevet av andre aktører enn den systemansvarlige, kan tilfalle felleskapet.»

 

Superprofitt

Komiteinnstillingen definerer ikke hva som menes med ekstraordinære inntekter, det overlater de til regjeringen å greie ut. Odd Henriksen, stortingsrepresentant for Høyre, sier at det vil bli opp til den som gir konsesjon å definere nivået

– Slike kabler har jo gjerne flaskehalsinntekter, og vi har en lang og god tradisjon i Norge for at når noen får rettigheter til å utnytte naturressurser så er det naturlig at man sikrer fellesskapet. Når man skal vurdere en konsesjonssøknader om utenlandskabler, så ønsker vi at de som gir konsesjon ser på muligheten for at slike eventuelle ekstrainntekter skal tilfalle fellesskapet, sier Henriksen til Europower.

– Hvordan skal «ekstraordinære inntekter» defineres?

– Det er mange måter det kan gjøres på, men det vil ikke være lurt at vi på Stortinget lager et detaljert system. Det overlater vi til de som skal gi konsesjon, sier han.

– Men når private aktører investerer i en kabel, må ikke de kunne forvente å sitte igjen med inntektene fra kabelen? Det er jo en finansiell kostnad og risiko ved å bygge slike kabler.

– Selvfølgelig. Vi skal ikke ta fra dem muligheten til å tjene penger. Det vi er ute etter er å få vurdert såkalt superprofitt som av og til kan tilkomme i slike prosjekter. Det er åpenbart at de som investerer skal få lov til å ha en normal avkastning, det er eventuell superprofitt vi er ute etter, sier Henriksen.

 

På nivå med Statnett

I komiteinnstillingen oppsummeres Statnetts inntekter på kabelen til Nederland. Ved utgangen av 2015 var Statnetts andel av bruttoinntektene 2590 millioner kroner. 590 millioner er tilbakeført kundene i transmisjonsnettet gjennom redusert nettleie, mens de resterende 2000 millionene har gått til å dekke drift, vedlikehold, avskrivninger, kapitalkostnader og avkastning.

– Henriksen, er det omtrent en slik andel dere ser for dere at fellesskapet skal få også fra private kabler?

– Det er vanskelig å svare eksakt hvilket nivå det bør ligge på, enhver kabel er et unikt prosjekt. Men ja, hvis man skal bruke et eksempel så er det omtrent der vi ligger i løypa, sier Henriksen.

 

Samfunnsøkonomisk lønnsom

I tillegg til at superprofitt skal tilfalle fellesskapet, setter de fire partiene som forutsetning at kablene skal være samfunnsøkonomiske lønnsomme.

– Kravene til samfunnsøkonomisk lønnsomhet skal være like streng for alle søknader som underlegges konsesjonsbehandling uavhengig av hvem som søker. Flertallet legger til grunn at konsesjonsbehandlingen sikrer at det kun er prosjekter som er samfunnsøkonomiske lønnsomme som tildeles konsesjon, skriver Høyre, Frp, KrF og Venstre

Begrepet «samfunnsøkonomisk lønnsom» vil gi garantert bli diskutert blant motstanderne av private utenlandskabler, blant annet kraftkrevende industri. En rekke aktører hevder det uansett ikke er lønnsomt for samfunnet som helhet å bygge kabler som vil øke kraftprisen innenlands.

Komiteinnstillingen foreligger så langt bare i en foreløpig versjon som kan leses her. Den vil i løpet av dagen komme i en endelig versjon som kan leses her. Med komiteens innstilling er saken nå i praksis avgjort, mens det formelle vedtaket vil bli fattet i stortingssalen 18. oktober.