Ola Elvestuen og Venstre støtter regjeringens forslag om å tillate andre enn Statnett å bygge og drifte strømkabler til utlandet. – Strømprisen kan komme til å øke, men det er riktig å gjøre det miljømessig, sier han. Foto: Haakon Barstad
Ola Elvestuen og Venstre støtter regjeringens forslag om å tillate andre enn Statnett å bygge og drifte strømkabler til utlandet. – Strømprisen kan komme til å øke, men det er riktig å gjøre det miljømessig, sier han. Foto: Haakon Barstad

Politisk flertall for private utenlandskabler

Venstre vil støtte regjeringens forslag om at private aktører kan bygge kraftkabler til utlandet. Forslaget har dermed flertall. KrF støttet egentlig forslaget, men vil gjøre en ny vurdering.

Publisert: 2016-09-28 15:27:41.0 
Oppdatert: 2016-10-12 12:33:23.0

POLI KABE NETT STAN AGEN NSIN LYSE OSEN NOR GBR

– Ja, vi vil støtte regjeringens forslag, sier Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Komiteen skal avgi sin innstilling tirsdag 11. oktober, bare en drøy uke etter at høstsesjonen i Stortinget starter 3. oktober.

Da den rødgrønne regjeringen våren 2013 fikk vedtatt at kun Statnett skal kunne bygge kraftkabler til utlandet, varslet dagens regjeringspartier umiddelbart at de ville reversere vedtaket om de fikk regjeringsmakt.

Det løftet er de nå i ferd med å holde, selv om det har tatt over tre år. Det var i forbindelse med Energimeldingen som ble lagt frem april i år, regjeringen la fram forslaget.

Bakgrunnen for saken er selskapet NorthConnect som ble opprettet i 2011. Dette selskapet ønsker å bygge en 570 km lang kabel med 1400 MW kapasitet fra Simadalen i Norge til Peterhead i Skottland. Eierne av dette selskapet er Agder Energi, Lyse og E-CO, samt svenske Vattenfall.

NorthConnect måtte legge planene på is da den rødgrønne regjeringen la ned forbud mot andre aktører enn Statnett, men nå kan planene hentes frem igjen. Venstre sørger for at forslaget fra dagens regjering får flertall.

 

– Prisen kan komme til å gå opp

– Ja, vi støtter forslaget om at andre enn Statnett skal kunne finansiere utenlandskabler. Vi forutsetter at eventuelle nye kabler vil være godt regulert. Med det som utgangspunkt har vi ikke noe imot at andre enn Statnett bygger ut, sier Ola Elvestuen til Europower.

Han sier det ligger to forskjellige problemstillinger i saken om utenlandskabler.

– Den første eierskap, altså om andre enn Statnett skal kunne bygge. Den andre dreier seg om kapasitet, altså om det faktisk skal bygges flere utenlandskabler. Det er to helt forskjellig problemstillinger. I denne omgang behandler vi kun den første, og sier altså ja til at andre enn Statnett skal kunne bygge, sier han.

– Men det ligger jo i kortene at når dere åpner for andre eiere, så øker det sjansen for at det blir bygd flere kabler?

– Jo, det er sant, men hver enkelt kabel skal jo konsesjonsbehandles. Men vi mener at det er riktig at det norske kraftsystemet knyttes nærmere til det europeiske nettet. Flere kabler vil jo ikke bare dreie seg om mer eksport av strøm, det vil også kunne redusere pristoppene her i Norge, sier Elvestuen.

– Mulig man reduserer pristoppene, men gjennomsnittsprisen i Norge vil vel gå opp som følge av flere kabler?

– Prisen kan komme til å gå opp, men vi mener at det uansett er miljømessig riktig å gjøre fordi det vil redusere den fossile energibruken i Europa. Samtidig vil det gi økte inntektsmuligheter for norske kraftselskap. Vi har et energioverskudd, og det egentlig kun fire måter å bruke det overskuddet på. Det er gjennom krafteksport, elektrifisering av sokkelen, å støtte opp under norsk industri og redusere bruken av fossil energi i Norge, særlig i transportsektoren, sier Elvestuen.

– Dette henger ikke helt sammen. Økte inntektsmuligheter for kraftprodusentene, betyr i klartekst høyere strømpriser, og det støtter ikke nødvendigvis opp under norsk industri. Hva er Venstres svar til dem som er bekymret for at flere kabler vil føre til økte norske strømpriser?

– Strømprisen kan komme til å gå opp, men det vet vi ikke. Flere kabler er et ledd i en helhet hvor vi skal ta den rene norske energien i bruk. Vi er en del av et større marked med Sverige og Danmark hvor det fortsatt bygges ut mer fornybar energi. Hvor prisene kommer til å ende, må fremtiden vise, men at det er riktig å ha utenlandsforbindelser fra Skandinavia mener jeg helt definitivt, sier han.

 

KrF behandler saken på nytt

Elvestuen forteller at han har mottatt usedvanlig mange henvendelser i denne saken.

– Det har kommet veldig mange tekstmeldinger og e-poster. Jeg vet ikke helt hvem som står bak aksjonen, men det er vel industrien og LO som aksjonerer, sier han.

Regjeringens andre støtteparti - KrF - har også mottatt svært mange henvendelser fra aktører som ikke ønsker flere utenlandskabler. Så mange at partiet internt vil behandle saken på nytt.

– Vi var i utgangspunktet positive til privat eierskap til utenlandskabler, men vi har fått en hel del henvendelser fra Norsk Industri, LO og Kraftfylka som har kommet med motargumenter. Vi har fått ny kunnskap som vi ikke hadde, og har bestemt oss for å se på saken på nytt, sier Rigmor Andersen Eide, stortingsrepresentant for KrF.

– Er det spesielle argumenter som gjør at dere vil se på saken på nytt?

– Det er spesielt dette med kostnadene. Industrien er redd for stor økning i kraftprisene. Dessuten kan kostnadene med kablene måtte dekkes av forbrukerne hvis driften av kablene går dårlig. I dag fungerer det slik at de inntektene Statnett har på sine utenlandskabler, kommer norske strømkunder til gode ved at den samlede nettleien blir redusert. Hvordan dette vil være med private kabler er litt uklart. Vi må rett og slett se nærmere på prismekanismene, og hva dette vil bety for norske forbrukere, og da særlig industrien som er veldig sårbare, sier Andersen Eide.

 

Fakta:

  • Kapasiteten i eksisterende kraftkabler mellom Norge og utlandet er totalt 6000 MW.
  • Størstedelen av dette er kraftlinjer mellom Norge og Sverige, men tallet inkluderer også sjøkablene til Danmark (Skagerak 1-4, totalt 1700 MW) og sjøkabelen til Nederland (700 MW).
  • De planlagte sjøkablene til Tyskland og England er 1400 MW hver, totalt 2800 MW.
  • Totalt vil Tyskland-kabelen, England-kabelen og Skottland-kabelen (NorthConnect) ha en samlet overføringskapasitet på 4200 MW.
  • Kommer alle tre i drift, vil den totale kapasiteten øke med 70 prosent i forhold til dagens kapasitet.